«Vi ønsker å vise strenghet,» sa Michl, og forklarte hvorfor CNB ikke har endret rentene

Den tsjekkiske nasjonalbanken (ČNB) lot rentene være uendret for ellevte gang torsdag, til tross for innenlandske økonomiske data som peker på en nedgang i den tsjekkiske økonomien.

Dette lar styringsrenten for to-ukers repotransaksjoner ligge på syv prosent, der sentralbanken har holdt den siden juni i fjor, da den avsluttet pengeinnstrammingssyklusen og hevet styringsrenten med totalt 6,75 prosentpoeng fra juni 2021.

Bankrådet vedtok med fem mot to stemmer å la rentene stå uendret, banken vil kun offentliggjøre resultatet av avstemningen med de konkrete navnene på rådsmedlemmene som en del av møteprotokollen førstkommende fredag.

Etter møtet uttalte sentralbanksjef Aleš Michl at risikoen for fremtidig utvikling og usikkerheten knyttet til utsiktene ser ut til at bankens styre er «betydelige» og beveger seg i inflasjonsretning. Ifølge Michl er det derfor på sin plass med en streng holdning, spesielt fordi inflasjonen midlertidig vil avbryte den nedadgående trenden i årets tre siste måneder på grunn av sammenligningsgrunnlaget påvirket av energiprisene.

Kronen reagerte på CNBs beslutning med en økning på rundt 15 haler og ble notert under nivået på 24,50 per euro for første gang siden begynnelsen av oktober.

«Vi ønsker å forhindre at inflasjonsforventningene tilpasser seg denne midlertidig høye inflasjonen. «Vi vil vise at vi ønsker å være strenge og ikke la inflasjonsforventningene stige ytterligere og skape en lønnsspiral i økonomien, og vi vil være sikre på at inflasjonen virkelig faller neste år,» sa Michl etter møtet.

Guvernør Michl ba ikke bare om «lønnsbegrensning i hele økonomien», men nevnte også finanspolitikk som kan utgjøre en inflasjonsrisiko, spesielt hvis Petr Fialas regjering opprettholder sin vekstvennlige holdning over en lengre periode.

– Bankrådet slår fast at ansvarlig budsjettpolitikk og moderat lønnsutvikling er forutsetninger for langsiktig prisstabilitet. – Veien til langsiktig lavere inflasjon leder derfor til tross for reduksjonen i statsbudsjettunderskuddet, sa Michl.

Falkenes hus

Michl lot spørsmålet stå åpent om muligheten for at sentralbanken utsetter datoen for det første pengepolitiske møtet neste år, som vanligvis finner sted de første dagene av februar, til inflasjonstallene for januar er kjent. Samtidig la han muligheten åpen for at det første rentekuttet kunne finne sted i år.

«Når det gjelder desembermøtet, er begge alternativene åpne, både stabilitet og rentekutt. Hvis bankens styre vurderer de kommende dataene (frem til møtet 21. desember) på en slik måte at de pro-inflasjonsrisikoene forsvinner, er det mulighet for å senke renten. «Vi ønsker å være hauker for nå, for nå ønsker vi å være strenge så lenge som mulig,» sa Michl.

Samtidig tyder de siste tallene fra sentrale økonomiske indikatorer på at sentralbanken nå kan lempe på pengepolitikken. Inflasjonen, målt ved år-til-år-vekst i konsumprisene, avtok til 6,9 prosent i september, men bruttonasjonalproduktet falt 0,6 prosent fra år til år i tredje kvartal. Ifølge analytikere er det mulig at banken vil kutte renten i desember.

«Dagens to avstemninger i Bankrådet for å kutte renten indikerer at starten på pengepolitikkens lettelsessyklus er svært nær. En reduksjon på desembermøtet er tenkelig, forutsatt at dataene som er publisert i mellomtiden ikke motsier dette, sa UniCredits sjeføkonom Pavel Sobíšek, for eksempel.

En mørklagt utsikt

I sin jevnlige oppdatering av den makroøkonomiske prognosen reduserte sentralbanken utsiktene for årets utvikling av den innenlandske økonomien til negative tall og forventer en nedgang i bruttonasjonalproduktet (BNP) på 0,4 % i stedet for den svake veksten på 0,1 % i prognose for august.

Når det gjelder inflasjon, forventer sentralbanken fortsatt at den vil holde seg nær målet på 2 % neste år, men hevet anslaget for gjennomsnittlig vekst i konsumprisene til 2,6 % fra 2,1 %.

Ifølge bankens styre er utsiktene ledsaget av usikkerhet om den videre utviklingen av krigen i Ukraina, konflikten mellom Israel og Hamas-bevegelsen, energipriser og den fremtidige formen på pengepolitikken i utlandet.

Når det gjelder verdens viktigste pengepolitiske sentre, nemlig Den europeiske sentralbanken, den amerikanske Fed og Bank of England, har CNB så langt handlet i samsvar med dem. I alle tre tilfellene lot lokale sentralbanker rentene uendret forrige uke og denne uken.

Dette i motsetning til utviklingen i Sentral-Europa, hvor pengepolitikken nå har beveget seg mot lettelser. Den polske nasjonalbanken senket styringsrenten i to trinn i september og oktober med totalt 100 basispunkter til 5,75 %. Den ungarske nasjonalbanken har kuttet renten mye mer i år og har senket styringsrenten med totalt 625 basispunkter siden mai til 12,25 %.

roy

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *