Forrige uke, rett før helgen hoppet jeg i det og bestilte meg en Kindle i sommergave til meg selv. Jeg har tenkt på det en stund, og som de fleste andre bokelskere vært litt skeptisk. Men så har jeg fått det anbefalt av likesinnede som enes om at det er noe eget med papir og fysiske bokhyller, men som også vedgår at en Kindle er og blir unektelig hendig. Først og fremst liker jeg at den er liten og lett. Jeg er dårlig til å ligge flatt eller tilbakelent og holde en bok opp med armene i været. Svak i nakke og skuldre kan man vel kalle det. For det andre så er jeg av typen som hvis jeg kommer over et boktips som fenger, jo da vil jeg gjerne ha den boken tilgjengelig med en gang. Det får man jo med en Kindle bare man har wifi. Sist er det dette med lesbarheten i sol, som iPad’en ikke er bra på, og at skjermen ikke forstyrrer søvnmønsteret skulle man like å lese på sengen før man sovner. Skikkelig Kindle-egg denne lille saken. Og man må jo ikke kutte ut fysiske bøker helt. Ja takk, begge deler!
Nå har jeg ikke rukket å bruke Kindle’n skikkelig ennå. Jeg er nemlig oppslukt i et strikketøy jeg ikke klarer å legge fra meg, men veldig snart skal den til pers. Jeg har kjøpt min første bok på den. Om bare av Vigdis Hjort. Før var det visst vanskelig å laste inn norske e-bøker på Kindle, men det er det ikke lenger. Man sender e-boken på mail til enheten sin og vipps så ligger den i lesebiblioteket. Modellen jeg gikk for er ikke en av «toppmodellene», men en Paperwhite med wifi. Denne kommer egentlig med reklame på hjemskjermen, merkelig nok. Leste litt i sånne tech-forumer før jeg kjøpte den. Der anbefalte mange at man bare mailet Amazon for å be de fjerne reklamen ettersom vi bor i Norge. Gjorde det og innen 10 min hadde jeg fått svar og reklamene var borte. Ikke verst!
Dagene går rolig og sakte for seg for tiden. Strikketøy og gode bøker skal redde sommeren. Har noen fysiske bøker jeg planlegger å pløye igjennom også, men gleder meg til å teste min nye favorittdings skikkelig. Boktips tas i mot med takk!
