Da hadde vi vært foreldre i en uke og to dager, og hjemme med vår nye sjef i seks. Å bli forelder for første gang er stort, magisk, altoppslukende, overveldende, intenst, sårt og helt fantastisk. Aldri har så mange følelser vært i sving i meg på en gang. En salig blanding av kjærlighet, hormoner og et voldsomt beskyttelsesinnstinkt. Dette lille, skjøre mennesket er vårt ansvar. Han skal vi ta vare på og gi den beste starten på livet han kan få. Og det er alt som betyr noe akkurat nå. En skikkelig bobletilværelse, klisjéaktig sagt. Og i den boblen blir vi nok en liten stund til. Jeg kommer sterkere tilbake her på bloggen om ikke så altfor lenge. Alt godt så lenge!