Jeg får mye spørsmål om håret mitt, noe jeg synes er veldig gøy, derfor tenkte jeg fortelle dere hemmeligheten bak dette til tider reiret jeg har på hodet. Svaret er DUGG. så enkelt, så komplisert. Jeg har gått til DUGG praktisk talt hele livet mitt (med unntak av mer eller mindre mislykkede hjemmefargings forsøk, og spontanturer da jeg bare MÅTTE ha rødt hår). Jeg har vært gjennom mange farger og lengder, til og med lange extensions da jeg var 15. Fellesnevneren for alle årene hos DUGG er at jeg jevnt over føler meg svært komfortabel med håret mitt. Jeg lærte fort hvordan bra hår skulle være.
Det er svært få som får ta i håret mitt, men hos DUGG er jeg helt trygg. Jeg stoler på alle som jobber der, og har aldri gått ut med dårlig følelse i magen herfra. De vet hva de driver med, og tar hår på alvor, akkurat som meg. For meg er ikke hår bare hår. Håret mitt er en del av meg, og noe som gjør meg til meg. Er jeg misfornøyd, så speiler det gjerne over på hvordan dagsformen min blir og visa versa. Dette har gått i strid med en over gjennomsnittet rastløs sjel som føler at forandring fryder litt for ofte. Og her har damene på DUGG måttet redde dette stakkars håret mitt. Men, endelig har jeg funnet meg til ro med min greie.
Jeg har lenge nå hatt samme type farge på håret mitt. Jeg har gått tilbake til min naturlige farge, og jeg trives med det. Årene som en noe overbleket versjon av meg selv er forbi og det føles bra.
Denne gangen måtte jeg dessverre ty til litt farging av noe jeg ikke trodde jeg kom til å få før jeg ble en voksen dame, men den gang ei. Jeg har begynt å få grå hår, og som 23 åring er ikke det noe jeg akkurat er så gira på å vise rundt. Så her måtte Marthe på Briskeby hjelpe meg. Resultatet ble helt prima, og «gjennomsiktig». Kun noen få striper, og jeg var good to go. I tillegg så måtte jeg ta mot til meg og klippe meg, noe jeg har et over middels ambivalent forhold til. Men neimen så gikk det bra til slutt. Nyklippa og farvell til fifty shades of grey vibes, så ble det en meget bra start på Lørdagen. Thank you Marthe! Hver dag, burde vært en DUGG-dag.