En aldri så liten tur innom frissan før man skal på langtur er vell på sin plass – nærmere sagt, DUGG Briskeby – de små grå har atter en gang meldt sin ankomst og det kan jeg ikke ha noe av. Min kjære frisør er en gave, hun forstår meg så godt, og jeg er like nøgd hver gang! Hadde jeg bare klart å føne den svungen der selv, da hadde morgenene vært hakket kulere tror jeg. Og hadde jeg startet dagen i de omgivelsene littegrann oftere, tror jeg min indre chi hadde vært hakket mer på plass.

Det er noe med hår. Jeg er relativt sminkefri om dagen føles det som da vippextensionsene er av, men merker det er helt ok så lenge håret er på stell. Og det er det ingen tvil om at det er nå. Litt mørkere i bunn og litt lysere i lengdene, og jeg er good to go – om bare i overkant av en uke. Da sitter jeg på flyet, og kommer ikke hjem igjen før håret er blondt og kroppen er brun. IIIIK! Må begynne å pakke jeg. Hjelp!

God Søndag!