Kjenner du på den dårlige samvittigheten i desember måned? Det gjør jeg.

Desember skal være en fin måned. Vi skal roe ned, lade opp til jul, pynte, bake og hygge oss. Det gjorde de helt sikkert på 80-tallet, men i 2017 føler jeg jeg løper rundt som en duracellkanin i håp om å leve opp til alle forventninger.

Julekortene ble bestilt i november, en sen kveld da jeg fikk ånden over meg og tenkte jeg skulle være tidlig ute. I år skulle jeg definitivt sende ut julekortene tidligere enn lillejulaften, slik jeg gjorde i fjor. I år som i fjor ble julekortene sendt ut like sent. Halvpartene av kortene ligger fortsatt uskrevet på bordet ved siden av meg, og jeg har klart å gi bort noen kort i håp om å spare porto. Det blir nyttårskort i år som i fjor.

Den første gaven kjøpte jeg i oktober. Jeg klappet meg selv på skulderen og synes jeg var så flink til å planlegge. I år skal jeg ihvertfall ikke kjøpe siste julegave på lille juleaften sa jeg til meg selv. Det dumme var at mottakeren i november plutselig fant ut at han trengte nye svarte sko til julebordssesongen, og gikk og kjøpe seg akkurat de samme skoene som jeg hadde tenkt å gi to måneder senere. Strek i regningen! I frykt for at jeg skulle gå på den samme smellen en gang til, hastet jeg ut rett før stengetid og kjøpte den siste julegaven lille juleaften.

Planleggingen av julekalenderen begynte tidlig. Helst ville jeg ha gått i butikken og kjøpt en enkel sjokoladekalender, men morsinnstinket mitt sier at selv om det er desember så er det feil å starte hver dag med godteri. Jeg var inne på tanken om en opplevelseskalender, der vi skal gjøre hyggelige ting hver dag i desember, men i en hektisk måned var jeg usikker på om jeg selv klarte å følge opp. Dette er en av de fineste kalenderene synes jeg, og til neste år skal jeg definitivt følge opp dette. Ikke koster det noe, og man får gjort hyggelige ting sammen hver dag. Det å finne små pakker, som er nyttige, og ikke for kostbare er vanskeligere enn å finne «dyrere» ting som de faktisk har bruk for. Det ble en kombinasjon av opplevelser og små pakker. Det er nok på juleaften.

Jeg får dårlig samvittighet hver gang jeg som mamma skal ut å ha mamma-tid. Desember måned er fullbooket med luncher og julebord. Her skal det sosialiseres. Barnevaktskvoten er full, og jeg ble også full en dag. Det var ikke helt planlagt. Det skjer en gang i skuddåret. Jeg ringte venninnen min dagen etter, som kunne fortelle at jeg kun var i godt humør. Fikk beskjed om at ingen hadde registrert det, men selv våknet jeg opp og følte meg som verdens dårligste mamma. Barna sov hos mommo, og jeg våknet opp klokken syv som vanlig. Helst burde jeg ha sovet til klokken ti, og nytt å sove lenge. Jeg klarte ikke det. Jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg hadde vært på fest, hadde hatt det litt for gøy. Helt om dagen, helt om natten.

Til neste år skal jeg forberede meg og prioritere annerledes. Om julekortene sendes ut på mail, gjør det noe? Det viktigste er at andre får beskjed om at du tenker på dem. At julekalenderen er butikkinnkjøpt, og at barna starter dagen med sjokolade i 24 dager skader ingen og barna synes det er helt topp. Perfeksjonismen sitter i den voksnes hode. Butikkinnkjøpte kaker smaker bedre enn hjemmelaget, syv sorter blir aldri spist opp.

Det ble jul i år også. Treet er pyntet, ribben står i ovnen og barna har fått strømpene sine. Juleroen har senket seg. I dag får barna godteri til frokost, og jeg er 100% tilstede hele dagen. Jeg gleder meg til en familiefylt dag.

God jul!