Skriv om gørra når den truer med å overmanne deg og trekke deg ned på bunnen av gjørmehullet. Skriv om gørra når du står i kvikksand til halsen og tenker at det greieste hadde egentlig vært om du sank. Gå inn der det et er som mørkest og se om det kan være mulig å snakke med det svarte, kravlende som truer med å overmanne deg. Se om ikke alt du har opplevd, kan bli en kraft. Noe som ikke trenger redigering eller et ekstra lag med sparkel for å kunne fordøyes av de rundt.

Sett deg ned med gørra og ta en kaffe og se hva dere kan gjøre for hverandre. Hva kan gørra di gjøre for deg?

For det er kraft i depresjon når den ikke er fullstendig håpløs. Det er en sensitivitet der, en empati og en evne til å leve seg inn i hvordan andre har det med gørra si.

«Mamma, den teknikken din virker», sier han på 9 år til meg når han ikke får sove. Barn er «enkle» sånn, mindre filter. Be dem fokusere på pusten, så sovner de, selvom de sekundet før bar all verdens styggedom på sine skuldre. Pust ut gørra og alt du ikke trenger å ha inne i deg når du skal sove, se hvordan kroppen hyller deg inn i lune gjesp og takker deg for at du ga den mulighet til å slippe taket.

«Go on brush your shoulders off», som Jay-Z sier. Og så kan vi være bekymra igjen i morra.

Og da sovner han. Følsom type.

En venn sa at «følsomhet er fint, men da vet du at det blir akkurat «så» mye hardere for dem å vokse opp».

Så den må få utløp, gørra. Den må skrives, synges og tegnes ut. Den må pustes ut og gjøres levende og ufarlig. Den må leves med og få den plassen den fortjener. Først stor og så liten, før du fylles opp på ny.

Gørra har blitt min beste venn, som kompost, der det lukter mest dritt vokser de gode idéene i fleng. Hadde jeg ikke kunnet høste i den mugne delen av åker’n, hadde jeg ikke blitt artist og «kunstner» og alle de andre titlene jeg sjonglerer som på sirkus. Men jeg har lært meg å gå inn og ut, lært meg å ikke bli overmannet og lært meg at det finnes et sted hvor ikke gørra har noe innflytelse som helst og den virkeligheten er like virkelig som den der gørra regjerer.

Det skal han på 9 få lære også.

Han kommer til å bli en fin mann.

 

 

ill: Finn Z Pay