Yogafolkens har alltid vondt i kroppen. Vi har alltid vondt ett eller annet sted. Vi har lært oss forskjellen på «ok-vondt», «grei-vondt», «godt-vondt», «feil-vondt» og «drit-vondt». Når du gjør Ashtanga yoga ofte, er dette det livet du velger. Og på mange måter er denne fysiske smerten lettere å deale med enn mye annen smerte.

Det kan være lettere med kinket i nakken, den slitne psoasen eller «ritsjen» i fibulafestetet (benet på utsiden av leggbeinet som gir deg den lille bouncen in your step), enn fortvilelsen, skammen og den dårlige samvittigheten. Synes yogafolkens (ihvertfall noen ganger).

Smerten i kroppen blandes med smerten i bevisstheten(?), og marineres i pust. Noen ganger løses den (eller en av dem), og noen ganger er det vanskelig å si hva som er hva og hva som sitter hvor. Å kjenne på skjørheten, og la kroppen diktere bevegelsene. Dét er yoga for meg. Øvelser som viser meg hvor liten jeg er, hvor ambisiøs jeg er, hvor lat jeg er og hvor fin jeg er.

Den fysiske delen av yoga-praksisen kalles Asana-praksis, og er det de fleste av oss forbinder med yoga. Det er tøy og bøy og tights og handstands i både sol opp- og nedgang. Ville kostholdsråd, strenge leggetider og umenneskelige innstillinger av vekkerklokka.

Det er disiplinen, som skal «temme» bevisstheten, mørne kjøtt og muskler, knokler og bein, til du sitter igjen med innsikten om at det bare er én ting som gjelder: Å puste og sitte. Men før vi kommer dit (om vi noensinne gjør det), skal vi lære oss å leve med smerten. For alt er jo mothafekkings lidelse. Se at den ikke er så farlig, at alle, absolutt ALLE har vondt et eller annet sted HELE tiden. Her er yogaen et glimrende støttehjul.

Og yogafolkens legger seg ikke ned. Ikke de jeg kjenner:

Men hva har skjedd her da?
– Jeg falt på kjøkkenet i går og brast et ribbein.
Hvorfor kan du ikke bøye foten i dag?
– Den er forstuet
Hvorfor rister du i hele kroppen?
– Legene har ikke helt funnet ut riktig dosering av medisiner enda, skjønner du (liten latter)

– Se hvor myk jeg er i dag a! Det er fordi jeg har tatt cellegift.
Og i mitt stille sinn tenker jeg «men likevel er du her..»

– Jeg kan jo ikke legge meg ned», hører jeg ofte. – Det er ikke et alternativ.

Man lever med smerten, både den fysiske og den mentale, og yogaen kan lære deg å bruke den til noe konstruktivt, jobbe med den og rundt den, på lag. Som en liten, omsorgsfull ape på skulderen som sier: – Ikke bøy fullt så mye, ikke gjør dette fullt så fort, pust litt ekstra her og denne øvelsen skal du ikke prøve deg på i dag. Og så lærer den deg å lytte, og at du er menneske; For noen dager er gode og noen er dritt.

Her er min yogafilm nr. 3. Nå har du alt i alt 30 min med yoga fordelt på 3 filmer. God Påske!

Produsert av Girlcrush

https://www.youtube.com/watch?v=fHdpAJU_qEA