EN PERSONLIG HISTORIE OM Å BLI EN GRØNN BROCCOLINI

Vi får veldig ofte spørsmål om hvorfor og hvordan vi ble så grønne, småfrelste hippier som går rundt og prater om plast og spiser supermat. Vi tenkte derfor at det var på tide å dele den personlige historien vår bak Radical Broccoli.

Det er nemlig veldig personlige årsaker til at vi bryr oss så mye om planeten, sunn helhetlig livsstil, plantebasert mat, å ta vare på havet, å ha mindre kjemikalier i livet, å redusere plastbruk og viktigst av alt – å ha frihet.

Vi har tidligere skrevet om dette på vår egen blogg på engelsk, men da vi skulle oversette det til norsk føltes det plutselig enda mer ekte og personlig.


Anette først:

Om å dele og sånt

Jeg er eldst av to søsken, så da ble det jo slik at jeg gjerne oppdager ting først, på godt og på vondt.

De som kjenner meg godt, vet at jeg er (eller i alle fall var) utrolig ukomfortabel med å dele personlige ting, mest på grunn av at jeg ikke vil være en person noen synes synd på, eller en person folk dømmer. I senere tid har jeg skjønt hvor sykt deilig det er å bare si ting som det er, fremfor å late som.

For min del begynte denne reisen (eller hva jeg skal kalle det) da jeg studerte på King’s College i London. Jeg tok en mastergrad i War Studies, og timeplanen var hektisk, for å si det mildt. Jeg var medlem i allverdens studentklubber, drev med frivillig arbeid, var veldig sosial, arrangerte fester for klassen, og hadde jo en skolegang som krevde sitt. Jeg elsket livet i London, og følte at jeg hadde hele verden foran meg, og at alt var mulig i denne byen. Jeg var gjerne på farten fra tidlig morgen til sent på kveld uten egentlig å ta et pust i bakken. Det var ikke mye som kunne stoppe meg! Sammen med min herlige roomie Edda Gimnes drømte vi store drømmer om fremtiden. Hun skulle ta av som klesdesigner (som hun virkelig har gjort!!), og jeg skulle redde verden fra krig og fred eller noe sånt.

Kjip kropp

Hvis vi spoler fremover noen måneder, kommer vi til tiden da jeg begynte å føle meg skikkelig uvel. Det begynte med diffuse magesmerter, og jeg oppsøkte lege hjemme i Norge. Lite kunne de fortelle, bortsett fra at dette var helt vanlig når man var ung jente. Etterhvert ble disse plagene verre og verre, og all energi forsvant, pluss at jeg følte meg hoven og fikk vann i kroppen. Jeg skjønte virkelig ikke hva som skjedde, spesielt siden jeg alltid har vært frisk som en fisk, og legene ikke kunne gi meg noen hjelp annet enn å foreslå en rekke piller. Jeg bet tennene sammen og fullførte masteren uansett, og løsningen min ble å skrive masteroppgaven hjemme i Oslo. Jeg levde virkelig totalt rutinepreget – jeg stod opp til samme tid hver dag, gikk nesten like mange skritt hver dag, spiste noenlunde det samme, og bare fokuserte på å bli ferdig.

Da jeg endelig leverte, ville jeg bare legge hele denne hendelsen og studentlivet bak meg. Jeg dro på ferie til Singapore for å lade opp til en ny og spennende jobb, og et normalt liv i trygge Norge! Da jeg kom hjem fra Singapore, skjedde snart det samme igjen, men denne gangen skulle det vare i hele 6 måneder. Jeg hadde null energi, ble etterhvert sengeliggende og følte at magen brant uansett hva jeg spiste, og det var i det hele tatt skikkelig deprimerende. Selv om jeg ikke fikk noe særlig god hjelp av det vanlige “legeapparatet”, nektet jeg å godta at dette var vanlig, så jeg tydde jo til vår gode venn Google, og begynte å lese om kosthold og dagens matproduksjon og skjønte at her var det noe som ikke var bra!

Ikke bare skjønte jeg at det jeg spiste (typisk mye yogurt og meieriprodukter, billig kylling og lettprodukter) kanskje ikke var det beste for kroppen, men også hvor sykt ødeleggende kjøttproduksjon er for planeten! Jeg ble først helt sånn *herregudhvorforvetikkealledette*, men så ble jeg så sykt skuffet da jeg skjønte at de fleste var helt ok komfortable med den kunnskapen de hadde omkring temaet, og at det ikke var så mange jeg kjente som engasjerte seg i dette.

Radikale forandringer

Over natten bestemte jeg meg for å skifte til et plantebasert kosthold, og dypdykket inn i en verden av ernæring, wellness og bærekraft. Litt etter litt ville jeg også fjerne alt som var “unaturlig” for kroppen, slik som kjemiske vaskemidler, plast, uøkologisk mat og kjemisk kosmetikk. Litt etter litt fikk jeg ned stressnivået og prøvde å finne balansen igjen. Og jammen meg så klarte jeg det! Etter seks måneder var jeg endelig på beina igjen, og jeg skulle igjen begynne i en ny og spennende jobb, denne gangen i Forsvaret. Det eneste som manglet var selvtillitten som var ganske nedbrutt etter å ha vært isolert (mest selvforskylt) og følt meg kjipt over lengre tid. Derfor tok jeg en del dumme valg og valgte ofte å la andre bestemme over meg fremfor å stå opp for meg selv og å sette meg selv først. For eksempel var jeg flau for å si ifra om mitt nye kosthold. 

For at dette innlegget ikke skal bli en hel bok, så spoler vi frem to år i tid. Jeg hadde hatt en skikkelig god periode hvor jeg kunne være “normal” igjen, kunne være sosial, dra ut på byen, ikke være så stram på kostholdet lenger og jobbe masse. Jeg skled sakte tilbake i den gamle livsstilen hvor jeg ikke hadde så mye tid til å meditere, finne supergode råvarer og lage næringsrike, kreative måltider, og ikke minst ha overskudd til å være miljøvennlig. Og jeg var litt lei av å være hun rare i vennegjengen som alltid hadde med glutenfri og vegansk mat på tur, haha!

Som dere sikkert har gjettet nå – denne oppskriften var ikke helt kanon. Desember 2017 var je. Dette var noe jeg virkelig ikke trodde jeg kunne takle for tredje gang. Heldigvis kjente jeg oppskriften, så denne gangen tenke jeg at her må jeg finne en smartere måte å leve på, som ikke gjør dette så utrolig vanskelig! Jeg skjønte at jeg måtte slutte å jobbe imot meg selv. Er det bare meg som opplever det her, liksom?

Takk og lov for en kul søster som ga meg et dytt i rumpa, og sa at nå kan du ikke lenger bruke hver dag på noe du egentlig ikke elsker – livet er litt for kort for sånt. Vi har større saker å gjøre. Så jeg tok mot til meg og sa opp jobben, brukte seks nye måneder på å prøve å få kroppen i balanse igjen (ikke så enkelt som det høres ut som, men det innvolverte mye selvgranskelse, en yoga teacher training, og mye sinna-Anette som var dritt lei og bare ville gi opp, og ihvertfall IKKE ville bli tatt bilde av – kult for bloggen og sånn).  Og veldig, veldig sakte men sikkert kom helsa på rett plan igjen. Selvtilliten også. Og ikke minst vår elskede jobb og mission: Radical Broccoli.

Susanne

Masse angst

Man kan lure på om jeg lærte noe av Anettes erfaringer når man ser hva som også skjedde med meg. Noen ganger må man rett og slett oppleve og finne ut av ting selv – selv om de er kjipe. Vel, det siste året har jeg slitt med den verste angsten jeg har vært borte i. Av godbiter kan jeg nevne konsentrasjonsvansker, problemer med å se klart, svimmelhet, prikking i armer og ben, å ikke kunne kjenne meg selv igjen i speilet, null energi og en sneaky følelse av at jeg har en eller annen vill sykdom eller kommer til å dø. Heihei så koselig!

Hvordan det hele startet

Så kanskje jeg skal ta dette fra begynnelsen, så blir det litt enklere å skjønne hvordan jeg kom til dette stadiet. Noen måneder etter at jeg begynte på CBS i 2012 begynte jeg å få litt diffuse problemer med helsen. Hverdagen var litt sånn som dette: Stå opp supertidlig for å trene, etterfulgt av 8-11 timer på biblioteket, hvor jeg brukte halve tiden på å bekymre meg for neste eksamen og andre halvdelen på å lese. For å holde energien oppe, gikk det i kaffe og snus. I helgene var jeg mye ute og hadde det gøy. Jeg følte at jeg spiste sunt og trente masse, så jeg skjønte virkelig ikke hvorfor jeg følte meg så dårlig. Kostholdet slik jeg ser det nå, var basert på å få masse protein på billigst mulig måte. Vi gikk for de kjipeste eggene og skinken og cottage cheesen. Jeg følte jeg kom hjem hver kveld og så helt gravid ut.

Da jeg flyttet til Singapore på utveksling, ble ting litt verre, og jeg begynt å få masse rare frykter for tropestormene, og det å kjøre bil gav meg hjertebank ut av en annen verden. Etter at jeg flyttet hjem igjen, var jeg plutselg dødsredd for å kjøre bil, og holdt meg hardt fast når andre kjørte. Anette hadde nettopp bestemt seg for å bli plantebasert over natten (jeg tenkte hun var litt gæærn), men jeg ble med en ukes tid for å støtte henne som den gossete lillesøsteren jeg er. Vi snakker her om å gå fra å ha kjøtt til hvert eneste måltid, til å forandre hele kostholdet mitt på noen dager. Og for første gang på lenge følte jeg meg helt fantastisk! Jeg har alltid vært veldig opptatt av fakta og forskningsbaserte argumenter, så jeg leste virkelig alt om maten, matsystemet. Sikkert ti bøker på to uker for å skjønne dette her – selv om det eneste beviset jeg egentlig trengte var at jeg følte meg bedre.

Sette seg selv opp for å feile

Jeg fortsatte og kokkelere og føle meg bra noen måneder fremover, men så tok skole og masteren litt over livet, ettersom jeg startet på fulltidsmaster og jobbet en 100%-stilling i FN. Hektisk for å si det mildt! Jeg tenkte det var en sjanse for livet – noe det virkelig var – men jeg trøstet meg selv masse med mat, og særlig mat jeg hadde kuttet ut den siste tiden, som brødskiver med masse smør og ost og mye sukker. Min store gulrot var utveksling til Brasil halvåret etter. Der visste jeg at jeg ville føle meg hjemme, og der hadde jeg på mange måter den beste tiden i livet mitt, men helsen var etterhvert på det verste noensinne. Jeg hadde konstant vondt i magen, så gravid ut hver dag, og hadde knapt nok energi til å gjøre noe som helst. Jeg var hos utallige leger og spesialister, og det eneste jeg fikk var piller og en spiserørsbetennelsediagnose. Det var på denne tiden jeg også opplevde mitt første panikkanfall. Jeg følte meg nummen i hender og føtter, og følte at hele kroppen min skulle smelte inn i bakken. Etter en søvnløs natt tok roomien meg med på sykehuset, og de ga meg en valium og fortalte at det var et panikkanfall. Jeg hadde aldri vært borte i noe sånt før, og aldri hørt om det, men dette skulle jeg visst oppleve mer av. Etter Rio har det vært litt av en kjedelig reise med diverse eliminasjonsdietter, legesjekker og undersøkelser.

Kjipe, gode valg

Jeg valgte å takke nei til et skikkelig kult jobbtilbud, fordi jeg følte jeg måtte sette meg selv først og bli ordentlig frisk. Tilfeldighetene ville ha det til at det passet bra for både meg og Anette på samme tid i livet å bare reise til Portugal for å slappe av og bli friske. Det ble en satans seig oppoverbakke i Portugal, og angsten min gikk ikke bort av seg selv. Det ble heller verre før det lettet. Etter en god stund boblet idéer om ny blogg og eget selskap hvor vi skulle ta med hele læringen vi har gjort oss de siste årene, og finne en kul måte å få folk engasjert i miljøet på. Noe av målet er definitivt å forhindre at andre skal gå gjennom det samme som vi har gjort!

I senere tid har jeg prøvd mye forskjellig innen kosthold (og har endt på at et plantebasert, glutenfritt kosthold er det sunneste for meg), jeg har begynt hos psykolog, begynt ordentlig med yoga og meditasjon, og gjort en skikkelig cleanse på Costa Rica – grunnen til at jeg nå har hatt de første månedene uten vondt i magen på nesten 2 år! HURRA! 

Den store læringen 

Dette er ikke skrevet for å peke på feil i måten vi har levd på tidligere. Vi tenker vi verken burde festet mindre eller spist annerledes – dette er en viktig del av det å vokse opp – og uten disse opplevelsene ville vi jo ikke hatt akkurat det livet vi har i dag. Vi har utallige gode minner om hvor sinnsykt mye gøy vi har hatt det – og store planer om å fortsette å ha det. Man blir heller ikke bedre av å sitte på en yogamatte og spise etter en regelbok og ha megastrenge restriksjoner på seg selv – man kan faktisk tenke seg til  en del vondter som en slags omvendt placeboeffekt!

Problemet var nok at vi ikke skjønte hvor vanvittig mye stress vi levde med, og hva slags skyhøye forventninger (mest innenifra), ugunstig kosthold, mangel på nytelse av mat og giftstoffer vi fikk en god dose av hver eneste dag. Topp det hele med å gjøre noe du egentlig ikke liker eller brenner for, og resten av regnestykket er rimelig enkelt.

En annen stor lekse vi fikk fra dette, er å innse at måten vi behandler både oss selv og jorden på, er to sider av samme sak. Det føles litt som om normen i samfunnet er å bare kjøre på i full fart uten å tenke over konsekvensene for jorden, litt som som vi gjorde med helsa. Da vi stoppet opp for å ordne opp i helsa, var egentlig miljøaspektet en heldig bonus, og vi skjønte etterhvert at vi ikke kan fortsette sånn.

Våre beste tips!

Vi har ABSOLUTT ikke blitt noen fiks ferdige, superfriske supermennesker, men vi har lært enormt mye. Så helt til slutt, hvis du har klart å komme til bunnen av denne novellen,  vil vi dele våre beste råd:

  • Naturlig livsstil. Tenk på hvordan du kan leve på en måte som er snillere for deg og for naturen – tenk minimering av kjemikalier, dårlig mat, men også negative tanker, forhold og vaner.
  • Kosthold. For oss har det vært så stor forskjell etter at vi begynte å spise masse deilig plantebasert mat, uten sukker, gluten eller bearbeidet mat. Det kan virke helt umulig for noen, men det har virkelig vært den viktigste endringen for oss. Etter kosthold er den andre store forskjellen å spise mat som er laget med kjærleik og som du stoler på at er bra for deg, og å ikke stresse for mye rundt mat. En superbonus er et forbedret forhold til kropp.
  • Sett deg selv først, det er ikke egoistisk. Noen ganger er det den eneste måten man får overskudd på. Det beste er å gjøre noe fordi man selv synes det er gøy/bra/givende. Når man har overskudd, blir det den største luksusen å gi bort tiden sin til andre igjen.
  • Selvhelpsbøker er gull! Det er ikke sååå gøy å bli spottet på bussen med “HOW TO GET YOUR LIFE TOGETHER”, men seriøst; plukk opp en inspirerende bok! Det kan forandre livet ditt.
  • Meditasjon og yoga. Hvis du ikke har vært borte i meditasjon før, så er det virkelig å anbefale! Veldig angstdempende.
  • Pusten. Ok heihei miss alternativ. Likevel vil vi driste oss til å nevne at mange går og puster på en måte som gjør at de kan føle seg litt i faresonen hele tiden. Prøv en kundalini yogatime, det kan forandre mye!
  • La kroppen vise vei. Heihei miss alternativ #2. Husk at kroppen egentlig alltid vil føle seg best mulig – noen ganger trenger den bare litt hjelp!
  • Ikke vær redd for å spørre om hjelp! Send mail til hun dama i den artikkelen, send oss en mail hvis du lurer på hvordan vi fikk psykolog eller hva vi spiser, spør folk om alt mulig. De fleste har sin personlige historie som kanskje kan hjelpe deg mer enn du trodde.

Vi tenkte bare at vi må starte en liten mini revolusjon – en radikal endring – fordi livet skal ikke kjennes ut som en evig kamp, det skal nytes og være gøy og inspirerende! Vi skal virkelig gjøre vårt for å forandre verden slik at det ikke blir en tung kamp å leve miljøvennlig og sunt og samtidig ha det gøy – og for oss er det definisjonen på det å være en Broccolini.

XOXO