Smykkedesigner Erica Mathiesen står bak smykkemerket «Miss Mathiesen», og i motsetning til sine mer minimalistiske konkurrenter, satser hun på iøynefallende og fargerikt design, som vi bare elsker.  Vi har tatt en gründerprat med denne dyktige damen

Fortell litt om idéen bak Miss Mathiesen

– Miss Mathiesen er mitt lille hjertebarn som jeg gikk rundt og ruget på i mange år før jeg faktisk turte å gjøre noe med de. Det satt faktisk veldig langt inne å ikke bare snakke om det, men også sette det ut i livet. Jeg har alltid vært utrolig fascinert av smykker, jeg har alltid brukt mye smykker, og jeg kan bruke timesvis på å beundre dem. Jeg elsker å omgi meg med vakre ting. Jeg har en noe eksentrisk og særegen stil, og for meg er more always more! Jeg hadde lenge hatt en drøm om å bli smykkedesigner, men så ble det ikke helt sånn, men idéen om mitt eget smykkemerke fortsatte å leve inne i meg. Jeg begynte i det små med å bruke nesten ett år på å tenke ut hva merket skulle hete. Jeg var innom så utrolig mange forskjellige navn, men plutselig slo det ned i meg: Miss Mathiesen, det er jo meg, og smykkene er veldig mye av meg, hele mitt hjerte og min sjel egentlig.

Jeg dro til India og fikk ekstremt mye inspirasjon av kulturen, smykkene, fargene, mønstrene og alt det fantastiske kunsthåndverket de lager der. Jeg fant et fantastisk smykkestudio i Jaipur, og begynte så smått å jobbe med dem, og tok med meg hjem masse kule øredobber jeg elsket. Men jeg brukte laaaaaaang tid på å komme i gang, tvilte veldig på meg selv og fikk aldri rompa i gir. Det var ikke før jeg fikk barn og hadde permisjon og trengte noe annet å fokusere på enn bare bleier og babyer, at jeg virkelig fikk det kicket jeg trengte til å sette i gang. Jeg ville gjøre datteren min stolt av meg og ble plutselig veldig super woman. Etterhvert har samarbeidet i Jaipur utviklet seg, og jeg både kjøper ting direkte fra dem og de produserer ting jeg har designet selv. Jeg har også funnet et fantastisk familiedrevet smykkestudio i Pakistan som jeg samarbeider med. Alt er håndlaget og gullbelagt bijouterie, men med ekte stener og krystaller, ikke noe plastic fantastic her i gården.

Hvor er dere lokalisert?

– Vi, det vil si jeg, for det er bare meg (og min fantastiske regnskapsfører og pr-team som hjelper meg med mye ekstra), holder til på hjemmekontoret mitt på St. Hanshaugen i Oslo, og rundt omkring på alle byens kaféer. Men jeg er på utkikk etter et kontorfellesskap hvor jeg også kan ha et showroom. Jeg savner å være litt sosial med folk, og jeg savner veldig å ha noen kollegaer eller en partner, men den tid kommer, tenker nå jeg da.

Hva er fremtidsvisjonene til bedriften?

– Bedriften har sakte men sikkert vokst og utviklet seg, og målet mitt fremover er å selge kun mine egen design, og å holde meg til den stilen jeg elsker og har blitt kjent for, nemlig store, fargerike, vakre SHOWSTOPPING-smykker etter mitt eget hjerte. Jeg vil ha mitt eget kontor, ansatte og kanskje en partner, jeg vil designe mange forskjellige spennende smykker, også ringer og egne armbånd etterhvert. Jeg vil også begynne å designe litt smykker for menn. Menn med smykker er sexy hvis smykkene er kule! Etterhvert skulle jeg gjerne åpnet min egen Miss Mathiesen-butikk, med et helt skattekammer av vakre og kule smykker og ting, ikke bare fra mitt eget merke men fra masse kule designere fra verden rundt. Miss Mathiesen selges allerede i mange fine butikker i Oslo og resten av Norge, og det er mange spennende planer for utlandet også, så vi får jo se hva som skjer der etterhvert.

Har du noen gode tips til andre gründere?

– Mitt beste tips er å gi seg selv litt mer kred! Det er utrolig hva man kan få til hvis man bare har litt trua på seg sjæl. Jeg trodde aldri i verden at jeg skulle klare å gjøre dette her, men så klarer jeg det egentlig ganske bra, og jeg prøver av og til å gi meg selv et lite klapp på skulderen. IKKE bli lei deg når du fucker opp, fordi du VIL fucke up. Det tok meg seks måneder før jeg innså at det er noe som heter MVA. Jeg bare hoppet i det, uten å gjøre så veldig mye research på forhånd. Hadde jeg gjort det, vet jeg faktisk ikke om jeg hadde turt. Man er ikke perfekt, og man får ikke alltid alt til helt som man ville med en gang. Det er greit og gjøre feil, og man lærer faktisk veldig mye av det. Sparr med de du stoler på, og aldri vær redd for å spørre om hjelp. Og voks organisk, da får man tid til å prosessere og utvikle seg i riktig tempo langs veien – uten at man mister kontrollen.