– Har du en god selvfølelse? Jeg var hos en jeg går til som er flink med nåler. Spørsmålet gjorde meg av en eller annen grunn rasende.

Et sånt sydende raseri som hvis du skulle satt farge på det, ville vært blodrødt og kommet fra et sted så dypt så dypt, fylt deg fra røttene. Og hadde jeg vært gjennomsiktig, kunne du langsomt sett hvordan det knallrøde vannet ville ha steget som en flodbølge osv.. osv..

– Hva slags spørsmål er det?, svarte jeg. – Jeg vet knapt nok hva selvfølelse er.

Googler du «selvfølelse», kommer bl.a. dette opp: «Selvfølelse er den måten vi oppfatter oss selv på, bedømmer oss selv på og den verdien vi tillegger oss selv». Det slutter ikke der: «Når du jevnt over oppfatter deg selv som dårligere enn alle andre, og som oftest bedømmer deg selv og dine prestasjoner som negative og dårlige, har du sannsynligvis lav selvfølelse».

Noen dager har jeg en god selvfølelse. Andre ganger har jeg en bedriten selvfølelse.

Når folk spør: «Har du sluttet å lage musikk, du da? Jeg ser deg jo bare i masse andre sammenhenger», peker nåla under null på Selvfølelsesbarometeret. Andre ganger sier de « Jeg ser deg jo overalt i så mange ulike roller, så kult!», da er jeg straks oppe på pluss.

Så dette har mye med hva «folk» sier å gjøre, åpenbart. Men ikke bare. Jeg har en dødsens stabil grunnmur fra heimen, som gjør at jeg reiser meg gang på gang og aldri gir meg. Som gjør at jeg er uredd og kan svalestupe ut i shark infested waters med et tilsynelatende ekte smil om munnen. 

Jeg oppfatter ikke meg selv som «jevnt over dårligere enn alle andre», bortsett fra enkelte dager da, vel og merke. Jeg jobber egentlig ganske hardt med å like begge versjonene av meg selv. Den suverent stylede, rød løper-versjonen – og den usminka versjonen med selvhatet osende ut av hver kroppsåpning.

Du veit den versjonen som heller vil dø enn å ta et dypt åndedrett, fordi kontakten med ditt forvorpne indre selv setter deg ut i flere dager etterpå. Den som svarer «kattemat», hvis du spør hva den kan tenke seg til lunsj, jeg jobber jævlig hardt med å like den også.

Å «tillegge den verdi».

Så på spørsmålet «Har du en god selvfølelse?» svarer jeg  aller helst: «Det har vel faen ikke du noe med».