Å meditere

Jeg har hatt en skikkelig fin sommerferie. 

Mye av grunnen er at jeg står opp tidlig og gjør min egen greie. Flokken min liker å sove lenge, så jeg utnytter dette på en nydelig selvsentrert måte som uomtvistelig gavner alle i løpet av dagen.

Jeg setter klokken på 07.30 og står opp uansett hvor sent jeg la meg eller hvor mange enheter som ble konsumert kvelden før. Er det varmt der jeg er, er det lurest med kroppslig aktivitet (om man driver med sånt) før klokka 09 , så jeg beveger meg på ulikt vis, yoga eller jogg(a) eller begge deler, men det viktigste jeg gjør er å meditere.

Jeg har så og si alltid meditert.

Jeg har foreldre som var litt sånn Zen-ish (som i Buddhist retningen) i barndommen, og er vokst opp med fårete smil, lukkede øyne og en respekt for folk i Lotus. Pappa mediterte om morgenen og mamma om ettermiddagen. Jeg satt med henne i blant sånn fra 9 års alderen og husker at jeg opplevde å bli innhyllet av en total trygghet. Jeg tenkte at «her kan ingen ta meg», ikke at jeg følte meg så veldig jaga, men her fant jeg et sted jeg var 100% trygg «på innsiden».

Så tok jeg det med meg da jeg flyttet hjemmefra som 17 åring til hybelen i Josefinesgt. Jeg satt på cd’n «music for zen-meditation» og lot det stå til, stort sett satt jeg i 30 min. med varierende effekt, men det var ikke poenget. Poenget var å gjøre det så ofte som mulig, slik at jeg begynte å føle et savn de dagene jeg ikke gjorde det.

«Oppgaven» er alltid pusten. Fokuser på pusten, se tankene komme og gå, men hovedpersonen, den du alltid «kommer tilbake til» er pusten.

Så la oss si at du skal lære å sykle på to hjul, har aldri gjort det før, totalt kaos, detter og banner, skriker og blør: pusten er støttehjulene dine.

Og det at du hele tiden, midt i virvaret av tanker blir bevisst; “-nå er det føkkings kaos» og så «flytter» oppmerksomheten til pusten igjen, det styrker noe, kanskje hjernen, kanskje styrker det en forbindelse, det gjør deg klarere over ditt eget rot og gir deg perspektiv.

Det gir deg en følelse av at det finnes et alternativ til all forvirringen, du har et valg.

Og her kommer yogaen inn. Samme opplegg her, når det er kaos, flytt oppmerksomheten til pusten, og i TILLEGG gir jeg deg bevegelser som hjelper deg å holde fokuset ytterligere, som enda tydeligere og større støttehjul, what’s there not to love?

Nå tenker jeg at jeg allerede har mista mange av mine allerede få lesere, for dette må man være skikkelig nysgjerrig på om man skal gidde å holde tråden.

Man må ha en fornemmelse av at livet har mer enn én dimensjon og videre undersøkelse av dette  krever en viss innsats.. Det er visstnok dette som kalles spiritualitet og det er ingenting wishy washy ved det overhodet, det er knallhardt, fornøyelig arbeid!

En ting som stadig dukket opp på radaren min for ca 5 år siden, var Transcendental Meditasjon.

På samme måten som jeg i 2003 oppdaget Ashtanga yoga via «lapp -på- tre-, riv -av- her -er -tlf-nr.», så begynte nye lapper på trær å dukke opp. TM var forkortelsen og det hørtes umiddelbart litt for fancy ut for en skyldbetynget Zen-influert meditatør på leit.

Her var det ingen munk som kappet av seg høyre armen og sov utenfor mesterens fjellhule i månedsvis, for å kunne kalle seg elev og sitte med beina i kors til Dovre falt (sammen med mesteren), som på sin side brølte, pisket og slo med bambusstav når eleven (uten høyrearm) iblant måtte gi tapt til søvnen (disse gutta gikk virkelig i toget under parolen «alt er lidelse!»)

Tvert imot, kommer en svært livsbejaende bønsj seilende inn fra sidelinjen, og bruker ord som   «lett», «nydelig», «ren kreativitet», en fest rett og slett ( riktignok uten alko, som seff saboterer ethvert forsøk på selvinnsikt).

  «Kommers-meditasjon», tenkte jeg, «åndelighet er faen ikke lett, men tungt og seigt som livet sjæl». «så enkelt kan det gjøres-meditasjon», yea right!

Det at min store helt og skaperen av (sin tids) verdens beste tv serie – «Twin Peaks”, David Lynch 

snakket varmt om metoden og hvordan den benyttes i arbeid med posttraumatisk stress og krigsveteraner samt i ghettoskoler i USA,  gjorde sitt til at jeg måtte finne ut av hva dette egentlig handlet om.

Så jeg fant en lærer, en som hadde vært ved kilden før det ble mote, og så hang jeg med henne en stund.

Siden jeg hadde meditert mye før må jeg si at gleden over at all meditasjon har tydelige likhetstrekk, var stor og gjorde meg trygg på at dette «TM-kjøret» ikke var noe hokus pokus.

Det er tvert imot en veldig «enkel» og livsbejaende metode (jeez.. hør på meg..)

20 min morgen og kveld (helst) gjerne sittende komfortabelt in your favourite recliner (les: godstol)

Som «støttehjul» i denne metoden (se over), får du et ord, eller det som kalles et «mantra». Så når tankene kommer og kaoset melder seg, så sier du mantraet ditt (inni deg) og ser hva som skjer.

Og så kommer den delen som alle vi «TM-junkies» elsker å utbrodere:  Fordelene!

Hva sitter du igjen med etter å ha gjort dette regelmessig over en periode?

Mindre fortvilelse? Større glede? Mer tålmodighet? Blir du mer skjerpa? Sover du bedre? Hater du deg selv litt mindre?

Blir du mildere, snillere, varmere og mer tilgivende i forhold til deg selv og andre?

Trrrommmehvirvel……..

Se det må du nesten finne ut av på egen hånd.

Om noen er interessert i Meditasjon kan jeg kontaktes på bertine@kjerne.no 

Sjekk også ut @transcendentalmeditation på instagram

Nye yogakurs (oppstart uke 34), ligger ute på www.kjerne.no