Er det blitt sånn? At vi scroller oss til dårligere selvbilde og selvtillit?
I 2016 var jeg en trøtt, lykkelig og nybakt tobarnsmor. Jeg delte av mine oppturer og nedturer som mor og `treningsprofil´ (jeg setter anførselstegn fordi jeg på ingen måte er en stor profil med hundretusener av følgere, men jeg vet allikevel at jeg når ut til noen) og fikk ofte mange hyggelige tibakemeldinger. Dette var en av de som traff meg spesielt i den perioden:
Hei! Jeg vil sende deg noen ord, som takk for god inspirasjon og for at du er et sunt og flott forbilde for både unge jenter og voksne kvinner. Jeg har fulgt deg på Instagram etter å lest om deg i boken til Helene Sandvig. Da var jeg akkurat blitt gravid med mitt 4. barn, og det viste seg at vi da var omtrent like gravid og hadde termin samtidig. Det var veldig inspirerende å følge deg og dine enkle, men effektive øvelser med kul på magen. Det finnes mange treningsblogger, og veldig mange med fokus på å trene for å få tilbake kroppen, som om man har mistet noe. Jeg synes det er så fint å se at du har fokuset på det man får. En kropp som har vært sterk og frisk nok til å bære og føde et barn. At det nå er babybilder som gjerne dominerer Instagramkontoen din synes jeg er så flott, for det sier noe om at alt har sin tid. Jeg har fire friske gutter og trenger en sterk kropp for å henge med i svingene. Jeg trener litt hver dag, en tur med hund og barnevogn, noen øvelser på stuegulvet og en løpetur når jeg har anledningen til det. Jeg har sterke armer og kan løfte mine barn når de trenger det, og en litt myk mage!!Og endelig begynner jeg å tro på at det er bra nok. Mye takket være inspirasjon fra deg! Nyt tiden videre med dine skjønne barn
Og der fikk hun fart på tårekanalene! Det som var rørende for meg på den tiden (og enda) var at flere tok seg tid til å skrive til meg, og jeg følte at de så meg ikke bare som en pt som driver litt på nett, men også som mamma og person.
Det som ofte slo meg med meldingene jeg fikk var hvor lite som skal til for å inspirere noen til å føle seg litt bedre. Det at jeg hadde akseptert min myke mammamage og la ut uredigerte bilder av denne hjalp andre å føle seg bedre med sin. Derfor ble jeg så glad da Funkygine som når ut til nesten 500K mennesker (!) la ut et helt herlig bilde av seg selv bare timer etter sin tredje fødsel, kun iført en føde-bleie og der hun ammer lille, vakre Milano. Så naturlig og så flott!
At personer som Jørgine og Pilotfrue deler den `ekte´mammakroppen ser ikke jeg på som en trist utvikling slik som jordmor Marie Svedberg mener i artikkelen. Sosiale medier er kommet for å bli (en god stund fremover i hvert fall) og da er det vel en naturlig utvikling at adferden vår endres også der. Til å begynne med var det kanskje en arena der kun de fineste bildene ble delt, men det er ganske befriende å se litt av det ekte og umanipulerte også. Nå som de nye retningslinjene for Influencere har kommet på bordet blir det spennende å se hvor mange som benytter seg av #redigertbilde fremover.
Det er så mange krefter der ute som stadig forteller oss at vi ikke er trente nok, tynne nok, rippa nok og perfekt nok. At DU ikke er nok. Jeg vil at de skal miste sin kraft, og at vi starter dagen med å sette pris på det trøtte morgentrynet som titter tilbake. Kan jeg som ikke har sovet på over 5 mnd gjøre det kan også du!
Dette skrev jeg altså for 2,5 år siden og jeg mener det fortsatt i dag. Jeg har cellulitter på rumpa, men jeg kan løfte tresifret vekt med den. Jeg har en litt mykere mammamage etter to barn men kan stå i planke til krampa tar meg. Jeg har rynker i ansiktet, men det er mest fordi jeg har så mye å smile av. Selvsagt har jeg dårlige dager der jeg ikke føler meg på topp og det er nok særlig på de dagene at jeg synes det er deilig å se litt mer av det upolerte.
Det er trist at det behøves `uperfekte´bilder av kvinner som akkurat har født, sier jordmor Marie Svedberg. Jeg tenker at det er på tide!