Dubai – fra en som faktisk bor her

Først litt om meg. Jeg heter Inger, er 33 år gammel og bor i Dubai. Jeg er forresten ikke THE «Inger in Dubai», for de som måtte lure på det… Jeg kunne forsåvidt gjerne vært like sterk som hun andre Inger, og jeg kunne lett ha adoptert den herlige dattera hennes, men jeg er den litt lavere, litt yngre, litt svakere navnesøstern hennes som bor i samme by, jobber som flygeleder for inn- og utflygningene til diverse flyplasser i og rundt Dubai, bor sammen med mannen min, våre to katter og en liten valp. Jeg er såkalt «hæsjtægg veganfortheanimals», trener kampsport, vektløfting og «turn for voksne», elsker mat, vin, sosialt samvær og vil gjerne reise verden rundt. Nå har jeg fått det ærefulle oppdraget og skrive litt om «hverdagslivet» i Dubai (hva nå det enn er), så da håper jeg at jeg innfrir, og at dere lesere får et innblikk i hva Dubai har å by på! Så da starter jeg like greit med litt av det praktiske.

Alkohol: Det er lov for mange å drikke alkohol her, men ikke for alle. Jeg har personlig skaffet meg en alkohol lisens, noe vi som bor her kan få om vi oppfyller visse krav (man må for eksempel ha tillatelse fra sponsor/arbeidsgiver, man kan ikke være muslim, man må ha en viss inntekt etc). Har man ikke lisens, får man ikke kjøpt alkohol til eget konsum på polene i Dubai; men frykt ikke! Du får stort sett kjøpt alkohol på restauranter og barer, så lenge de er tilknytta et hotell (noe de fleste restaurantene er) og du må ha gyldig legitimasjon på at du er 21 år eller eldre. Forvent norske priser, høy kvalitet og topp stemning! Bare oppfør deg, ikke gjør noe ulovlig, respekter landet du er i og folkene rundt deg, så kan du feste og danse all night long! PS: Reserver bord overalt, de beste plassene fylles fort opp!

Penger: 1 AED (dirham) er ca 2-2,5 NOK. Man kan betale med kort stort sett overalt, men det kan være lurt å ha kontanter til taxi og turistsjapper langs strendene.

Transport: Taxi er veldig billig og trygt. Myndighetene styrer taxiene, så se etter de klassiske beige-gule bilene med gult skilt på taket. Uber- (og den lokale Careem) app’en fungerer som bare det, men i Dubai er dette det dyrere alternativet. Dubai har også et velfungerende kollektivtilbud med både buss og metro-system – sjekk beskrivelser og anvisninger, og følg reglene. For eksempel så har kvinner og barn egne metro-vogner og plasser på bussen som menn ikke får bruke, men kvinner kan også sitte i de andre vognene. Så; kun kvinner/barn på anviste plasser, unisex resten.

Kleskode: Er du på et offentlig sted, så er det ufint å gå altfor dristig kledd. Det syns jeg egentlig er en generell regel uansett hvor du er, men that’s just me… Okkesom, på kjøpesentere er det fint å dekke til skuldre og knær, vær litt konservativ for å være på den sikre siden (dessuten pleier det å være kaldt der). På strender, beachclubs og out and about kan man stort sett gå i hva man vil, men på endel restauranter gjelder diverse kleskoder. Det er som regel «smart casual», noe som betyr at menn bør ha på seg bukse uten hull, kort- eller langermet skjorte med krage og sko som ikke er joggesko. For å ta mannen min som eksempel, så går han gjerne med en casual bukse aka chinos, en korterma skjorte med krage, samt crossover-sko ala Kastel. Vi damer tar som regel på oss hva vi måtte ønske, det kan være alt fra kort shorts, utringa topp, åpen rygg, bare legger, heldekkende abaya eller bunad. Vi må bare unngå flipflops og Converse-sko på restauranter på kvelden. Korte, avslørende kjoler med lav utringning som viser halve rumpa er faktisk lov, så lenge skoene er på stell. Med andre ord: kle deg som du ville gjort på byen i Norge en varm sommerdag- med fine sko.

Ramadan: I cirka èn måned hvert år er det ramadan, muslimenes hellige måned. I denne måneden er det for eksempel ikke lov til å spise/drikke offentlig, og dette respekterer vi alle sammen. Det er allikevel endel restauranter og kafeer som er åpne på dagtid, og de kjenner du igjen ved at vinduene er dekt med gardiner eller presenning – sjekk hva som gjelder der du ferdes og respekter kulturen. Ramadan er faktisk en fin og interessant tid å være i Dubai på, der samfunnet kommer sammen på en helt annerledes måte. Vanskelig å beskrive i korte trekk, og det er fortsatt en stund til neste gang, så jeg kan skrive mer om det seinere. Uansett, respect is the key, baby!

Klima: Altså, det kan bli godt og varmt her, det skal ikke skyves under en stol, og det regner stort sett kun 5 ganger i året. Vi har sol, lyseblå himmel og støv i lufta, med temperaturer fra 10 grader morgengry i januar til 50 grader i midten av juli. Luftfuktigheten er ofte høy, og mange fraråder å reiser hit mellom mai og september. Høysesong er medio-oktober til begynnelsen av mai, men om du tåler litt varme, så kan du egentlig komme til Dubai når som helst! Jeg liker’e, men folk er forskjellige.

…og hva gjør man her, egentlig? Svaret er alt! Her har du storbyferie på stranda, ørken i bakgården, fjellvandring, dykking, ekstremsport og bassengliv. Det er et mekka for god mat og drikke, hele verden bor her, det er yrende markeder i gamlebyen og verdens største kjøpesentre på rekke og rad. Jeg er sikkert rimelig pro-Dubai, men jeg digger denne byen, har allerede bodd her 3 år, og har ingen planer om å flytte hjem med det første…. Eller det andre.

Så, velkommen skal du være!