Er det ikke typisk? Du er i tidenes form, du begynner å nå mål du har satt deg, føler deg både sterk og rask og så plutselig smeller det. Du blir syk eller du får en teit skade og må sette treningen på hold. 

Dette har hendt meg så mange ganger de siste 15 årene. Etter første svangerskapet med datteren min Andrea for 15 år siden ble jeg så tynn og stakkarslig at jeg rett og slett ikke hadde energi, motivasjon eller ork til å trene. Det å skulle jobbe seg opp igjen etter 2 år uten noen form for strukturert trening var mildt sagt et lite helvete. Husker jeg satt i kjelleren vår på enden av tredemølla etter en liten løpe-økt på magre 3 min med blodsmak i munnen og tårer i øynene. Jeg følte meg så mislykket, svak og håpløs. Heldigvis har jeg en snill mann som ønsket å hjelpe meg og overrasket meg med timer til trening med personlig trener Inge Thomas Ravlo på Studio Day Majortsua. Der fikk jeg tilbake gnisten og lysten på trening.

Så mitt første tips dersom du sliter med å komme i gang etter sykdom, svangerskap eller skader:

Få hjelp

Det er ikke sikkert du har råd til mange timer hos en flink pt, men ofte kan det holde med noen få timer for veiledning, program og motivasjon. De fleste treningsstudioer tilbyr gratis time med pt når du melder deg inn, så det er smart å benytte seg av disse. Dessuten finnes det mange flinke trenere som tilbyr skreddersydd opplegg på nett slik at du ikke fysisk må møte opp et sepesifikt sted.

Ikke nok med at jeg kom tilbake i god løpeform etter timene med pt, jeg ble også fortrolig med styrketrening – noe jeg tidligere hadde vært litt ukjent med. Plutselig åpnet det seg en ny verden for meg med vektene og jeg satte meg nye mål, blant annet å bli personlig trener!

Jeg løp nesten hver dag, både ute og inne og følte at jeg gled avgårde. Så kom første lille set-back. Jeg fikk beinhinnebetennelse i begge ben, og beskjed om å unngå løping de neste 3 mnd… Oh no, nå som jeg endelig var blitt så god. Da var det bare en ting å gjøre, legge seg ned og vente tre md? Nei, da kjøpte vi inn en ellipse-maskin slik at jeg kunne få kondisjonstreningen min uten å belaste beinhinnebetennelsen. Mitt neste tips ved skader, svangerskap og sykdom:

Tilpass

Det er alltid noe du kan gjøre. Om du ikke kan løpe kan du trene på ellipse, du kan ro på romaskin, du kan sykle, du kan svømme og du kan trene kondisjon med styrke-øvelser. Du må se muligheter og tilpasse situasjonen du er i, og dersom det er vanskelig hopp til første tips og få hjelp til å se disse mulighetene.

Etter beinhinnebetennelsen fikk jeg gå mange år både skadefri og relativt sykdomsfri, og jeg begynte virkelig å merke forbedring på styrke-biten. Jeg hadde jobbet som pt i flere år, tatt ulike sertifiseringer og fått smaken på skikkelig tunge løft. Jeg hadde som mål og løfte tre-sifret i de store base-øvelsene som knebøy og markløft i tillegg til å løfte over min egen kroppsvekt ++ i benkpress og dra min egen kroppsvekt over 10 ganger alene. Jeg trente tungt 3-4 økter i uken, tok kreatin, spiste bra, begynte å få til tyngre og tyngre løft, og nådde målet om 10 + pullups med egen vekt. Helt til en dag jeg skulle kjøre 120 kg sumo markløft og plutselig kjente et lynnedslag i ryggen. Oops…

De fleste som trener mye og ganske tungt vil en dag få en liten smell i ryggen. Eller sånn virker det i alle fall for meg etter å ha snakket med mange i samme bransje. Heldigvis for min del var dette kun muskulært – det vil si en overbelastning på muskel i ryggen – og ingen prolaps eller annen alvorlig skade, men dritvondt og upraktisk i forhold til min aktive jobb. Plutselig kunne jeg ikke hoppe rundt som før og om jeg bøyde meg frem rakk jeg kun ned til rett over knær der jeg tidligere kunne legge håndflatene i matten med strake ben. Jeg måtte gjøre mye «kjerring-øvelser» og ta et par behandliger hos osteopat før jeg kjente meg bra igjen, men da måtte jeg også gå noen runder med egne målsetninger. Hvorfor var det så viktig å løfte så tungt?

Gi deg selv lov til å endre målsetningene dine.

Etter å ha tenkt meg godt om så var det egentlig ikke indre motivasjon som drev meg til å løfte så tungt, men heller et ønske om å «passe inn». Jeg var jo pt og måtte jo være sterkere enn kundene mine. Jeg måtte jo imponere. Nå drives jeg av en indre motivasjon til å bli bedre på de øvelsene og tingene som gir meg noe personlig, ikke nødvendigvis noe jeg kun kan briefe med på sosiale medier (selv om jeg heier veldig på jenter som faktisk digger å løfte tungt og viser det på SoMe, altså. Det er drit tøft, men bare ikke min greie). Mine mål har endret seg med alderen også og etter å ha gått gravid to ganger. Kroppen min reagerer annerledes på skikkelig tunge løft nå enn den gjorde for 15 år siden, og for å unngå smerter holder jeg meg unna vanlig tunge markløft og knebøy, og gjør heller flere reps med lettere vekt og kettlebells. Jeg blir sterk av det også. Sterk nok.

Etter noen uker ble ryggen bra etter masse stretching og rolig trening med lettere vekter og jeg kunne igjen utfordre litt mer. Nå skal jeg melde meg på Toughest eller noe sånt…nei, der var det visst en blå strek på graviditetstesten. Like raskt som den blå streken dukket opp kom også en medfølgende kvalme at jeg måtte legge trening på hyllen fullstendig i over 4 mnd. All min energi gikk med til å jobbe, eksistere og så kollapse på sofaen etterpå. Trening var det siste jeg følte behov for disse mnd. Mitt neste råd blir derfor:

Ikke gi deg selv dårlig samvittighet for å ta en time-out

Når livet gir deg sinnsyk morgen-kvalme døgnet rundt er det lite du kan gjøre enn å akseptere situasjonen og teste ut diverse kjerringråd (surt godteri, ritz kjeks, ingefær – you name it, I tried it og det funka ikke). En venninne av meg gikk gravid på samme tid og hennes svangerskap var et såkalt risiko-svangerskap der hun ble rådet til å holde mest mulig ro under HELE svangerskapet. Hun skulle ikke trene og helst ikke gå for mye eller bære noe… i 9 mnd. Hun trykket ivrig på unfollow-knappen på diverse treningsprofiler og friskuser (meg selv inkludert) for å spare seg selv for dårlig samvittighet rett i feeden/fleisen. Dersom du er nødt til å ta en pause så gjør det du kan for å gjøre denne pausen så smertefri som mulig. Jeg synes det var en super idè å droppe å følge personer som viser alt du ikke har muligheten til å gjøre. Det gjelder egentlig i livet generelt, men spesielt om du er syk. Du kommer til å bli frisk igjen og da er det bare å sette i gang showet på nytt.

Theo kom til verden og ville ikke sove noe særlig. Dermed måtte jeg følge mine egne råd om å tilpasse. Styrketrening ble for slitsomt for en totalt utslitt mammakropp og løping ble løsningen. Jeg løp hver dag for å få en time-out i mammarollen og for å få minsten til å sove. Jeg ble selvfølgelig svakere selv om løpingen gikk lettere, dermed måtte jeg starte på nytt med styrketreningen for n´te gang. Om igjen og om igjen.

Da var det bare å begynne på nytt før sykdom eller skader melder seg. For sånn er jo livet – det dukker stadig opp utfordringer. Jeg jobbet meg opp igjen på styrkeøvelser med kroppsvekt og kettlebells, begynte å klare 8 pullups i ringer og følte at livet smilte. Helt til jeg faller på en fest og smeller av meg leddbåndet på ytre side av tommelen. Den ene skaden som visstnok ikke er så vanlig og som førte til at jeg endte opp over 6 uker i gips, etterfulgt av en operasjon for å lappe sammen leddbåndet som absolutt ikke hadde reparert seg selv under den gipsen, etterfulgt av nye uker i gips og til slutt – hold deg fast – ei aldri så lita syndrom for å toppe hele driten. Så der satt jeg flere md. etter et teit fall og har en tommel som er ubrukelig, vond på grunn av smertesyndromet cprs (google it) og md. uten å kunne belaste HØYRE hånd. Det måtte være høyre hånd. Men hva lærte det meg?

Har du en skade i høyre hånd – bruk venstre

Det gjelder om du skader et ben også. Du kan alltid gjøre noe og for min del var det en fin mulighet å bli litt sterkere i min svakeste side mens høyre side fikk hvilen den trengte. Unilateral trening – dvs trening av ett og ett ben eller en og en arm – er perfekt for de som er skadet. Øvelser som er fine ved benskader:

Bulgarsk knebøy

Ett bens knebøy og ett-bens markløft

Kjerne-øvelser

Swings

Ved hånd- og/eller armskader gjelder det å belaste armen minst mulig og bare bruke den friske armen som normalt. Jeg brukte også vekt-vest ved ulike øvelser for å økte belastning uten å måtte holde noe med høyre hånd. Om du ikke klarer å se mulighetene gjelder igjen første punkt – søk hjelp – for det er alltid noe du faktisk kan gjøre.

Så hva nå? Sterk og sprek igjen, spør du?

Min høyre hånd er fortsatt preget av cprs syndromet og gir meg mye ubehag etter tunge løft og pullups. Derfor gjør jeg mindre av dette. Så har jeg nappet ut silikoninnleggene jeg la inn etter første svangerskapet. De har gitt meg mye smerter opp igjennom årene så jeg bestemte i desember 2018 for å fjerne innleggene helt. Det ble en litt røffere operasjon enn først antatt (de satt bom fast) og jeg har fra desember 2018 til mars 2019 hadd store smerter i hele kroppen, og måtte derfor ta pause fra vanlig trening. Igjen. Men jeg har gjort noe og jeg har tilpasset.  Jeg kunne gå på på tredemøllen med helling på 6-8 uten smerter så det har jeg gjort minimum 60 min per dag samtidig som jeg har lest bok eller hørt på podcaster. Jeg har gjort øvelser for ben kun med egen kroppsvekt og andre øvelser med lette vekter som ikke ga smerter.

Først nå 3 mnd etter operasjonen har jeg begynt å trene som «normalt» igjen. Foreløpig status er knappe 2 pullups i ringer og 10 pushups på strake ben. Jeg har faktisk ikke mistet så mye styrke på øvelser med kettlebells selv om jeg har vært borte fra flere øvelser noen mnd, men egenvektstreningen kjenner jeg er utfordrende – foreløpig.

Nye mål er nå satt og jeg krysser fingrene for at jeg klarer å holde meg unna skader og sykdom. Skulle plustelig ulykken skje så vet jeg i alle fall at jeg kan jobbe rundt det.

God trening!