Fire måneder mammaperm med Nomi. Jeg våkner hver morgen med hele dagen til disposisjon. Så er det likevel sånn at jeg ikke alltid får utrettet så mye. Iallfall ikke så mye annet enn å kose, trille, skifte, amme, skifte, kose, amme, bysse, kanskje rydde litt og vaske noen klær, og vips så var dagen over. Det er i mine øyne ironien med mammaperm. For selv om dette er min andre mammaperm, romantiserte jeg nok permhverdagen litt da jeg gikk gravid med Nomi. Alt jeg skulle få tid til, hvor mye jeg skulle nyte og hvor bra jeg skulle utnytte tiden. Og nå har det gått fire måneder, what !?, hva har vi egentlig gjort alle de ukene?

Litt glemsk er jeg nok om dagen. Ammehjerne osv., men jeg vet jo hvor de ukene har blitt av og hva vi har drevet med. Vi har trillet og ammet, kost, ammet litt til, skiftet og trillet igjen. Mammaperm i praksis er egentlig å leve livet i en boble. For selv om jeg enkelte dager har kledd på meg noe annet enn daffe klær og truffet en venninne i byen, gått i en bursdag eller i et møte, kommet meg på barselyoga hele tre av seks ganger kurset gikk, så har det vært flest av de dagene hvor sminkepungen står urørt og amme-bh-en jeg sov med på merkelig vis bare kom på igjen etter 2 minutter i dusjen under påskuddet at «jeg skifter igjen etter vi har trillet tur», for «det hender jo faktisk at pulsen stiger nok til at jeg svetter litt på disse lange trilleturene». Skiftet jeg så på ettermiddagen? Neppe. Sånn går no dagan. Men bobla er fin. Enda så mye jeg skulle ønske at mammaperm også betydde tid til overs til å lese flere bøker (jeg kjøpte nylig en stabel på Mammut-salget, sukk.), skrive mer, ta et kurs for å lære noe nytt, organisere og ordne ting hjemme sånn Marie Kondo-ordentlig, så er det et paradoks for jeg liker enkeltheten i mammapermhverdagen sånn den er.

Jeg prøver å sette hjernen litt på pause, være tilstede i øyeblikket og nyte at vi ikke skal så mye. Lettere sagt enn gjort, men jeg prøver. Tror rastløsheten, og ønsket om å utnytte mammapermen til det fulle, bunner litt i at jeg i full jobb, som jo er den vanlige hverdagen, ofte drømmer om tid til ting jeg ønsker å gjøre, men aldri rekker. Illusjonen om at mammaperm betyr fri og masse tid, lever i meg selv om jeg står midt oppi det og vet at det ikke stemmer.

Venninnen min mener jeg «gjør alt for mye til å være i mammaperm». Noen uker er det kanskje sant, andre uker ikke. Det går opp og ned. Med våren i anmarsj spår jeg at vi kommer til å finne på mer. Med lyset som kommer tilbake stiger heldigvis også energinivået. Uansett er dager uten sminke og agenda, på tur med amme-bh som burde ligget i skittentøyskurven, noe jeg skal prioritere til permen er over.

For så smaker en brunsj i solveggen på Oslo Raw (i rene klær) ekstra godt de få gangene vi kommer oss helt dit.

Jeg skjønner at skriblerier om mammaperm og babyliv kan være for spesielt interesserte. Innlegg om helt andre ting er i loopen, så kikk innom igjen om litt.

/J x