Ain`t no mountain high enough! Ja, det er sånn den sangen går. For oss så er det noen fjell som er for høye, men innsatsen for å dra på fjellet hver helg den er i alle fall der.

Sesongkort til familien ble kjøpt inn -lenge før sesongen startet. Og gjett om vi har vært på fjellet alle mann. Nesten hver helg siden sesongstart. Opp fredagen rett etter jobb (ellers så tar freelance-mammaen les; meg toget opp med Olivia på torsdagen). Papsen tar med minstemann i bilen fredag etter jobb, og blir møtt til nystekt pizza, gullrekka på TV og en kald øl.

Vi står tidlig opp lørdagen. Normalt sett sover barna lenge, men det er ekstra stas å være på fjellet. Vi vil ut å stå i bakken. En liten kosestund med en film på tv, etterfulgt av en lang frokost med mye egg i alle formasjoner. En i familien vil ha stekt egg (med bacon of course), en vil ha eggerøre, en vil ha omelett (har ett fantastisk tips jeg må dele her) og jeg vil ha kokt. Skal ikke stå på innsatsen på å please alle. Kokken-mor disker opp. Det er noe eget med lange helgefrokoster. I hverdagen er det sjeldent jeg selv spiser frokost, men når familien sitter samlet på fjellet er frokosten ett av dagens mange høydepunkter. Vi tar oss god tid, og får ordentlig familietid.

Når klokken nærmer seg 09.00 begynner Pappsen å trippe. Her er det viktig å være førstemann ut i bakken og kjøre på silkeføre i nypreppede spor. Pappsen er veldig opptatt av disse brøytebilene som sørger for morgendagens silkeføre-kanskje hakket mer enn sønnen sin på 2,5 år, som står i pysjen hver kveld og følger med på de før han skal legge seg.

Vi har skjønt at det å dele seg fungerer veldig bra for oss. Vi tar ett barn hver da skiferdighetene til barna er såpass ulike. Vi møtes i 12-tiden, og deretter kjører vi alle sammen på ski, etterfulgt av en felles lunch. Minstemann synes fortsatt tre turer i bakken holder. Da er det kakao pause og kvikklunsj. Hun eldste kunne gjerne stått på ski tre dager i strekk. Det går ikke fort nok, og det blir ikke bratt nok. Ain´t no mountain high enough.

Sånn var helgen, og sånn blir den neste helgen også. Som sagt så gjør vi sport i å komme oss på fjellet, og ihvertfall nå som det er meldt strålende sol og påskeføre.

Påskeferien er booket til varmere strøk, og jeg må være så dust å si at jeg håper virkelig snøen smelter bort (-ikke det at jeg ikke unner alle som skal tilbringe påsken hjemme en magisk uke på fjellet, men fordi jeg kommer til å angre bittert om påsken her hjemme blir blir fantastisk, og vi har reist til varmen).

Jeg håper ikke vi har vært så dumme at vi valgte å reise bort.

Helst ville jeg vært på fjellet.