Et liv i balanse er et bra liv. Jeg nekter å nekte meg noe, og jeg liker å kose meg litt hver dag. Jeg lever et sunt liv vil jeg tro. Jeg spiser grønnsakene mine og mer enn det, men jeg er i over gjennomsnittet glad i smør. Jeg har steppet opp treningen noe som gir meg ekstra energi og overskudd i hverdagen.

Treningen har gått i bølger livet gjennom. Jeg har vært flink til tider og noen ganger har jeg ikke vært så flink. To graviditeter, en hjernerystelse og lite motivasjon har bidratt til at jeg har følt på at jeg trenger en som pusher meg litt ekstra.

En vakker dag kom Annema inn i livet mitt. Annema er magisk. Virkelig! Jeg har vært innom forskjellige personlige trenere. En som fokuserte litt for mye på kosthold og lavkarbo. Hun mente at jeg hadde litt ekstra love-handles og en litt for slapp og flat rumpe. Jeg tror jeg fikk knekken da hun la en blyant under rumpeballen min, og mente at den -DEN måtte virkelig løftes. La jeg ikke om kostholdet, kuttet ut karbohydrater og spiste mer fett (og da mener jeg ikke smør -her var det snakk om 3 spiseskjeer med cocosa til hvert måltid. Og hva er vel fett uten carbs undrer jeg?) og tok nok squats var det ikke håp for meg.

Så var det den PT-en som jeg synes var topp. Han motiverte. Virkelig. Det var mye skravling i timene, men han var også flink til å pushe meg til tunge vekter og mye intervaller. Familien var på flyttefot i den prosessen og det ble både tungvindt og vanskelig å komme seg på trening. Jeg måtte tenke nytt.

Med andre ord. Nytenkning gikk over til en lang lang pause. Jeg la opp treningen en stund. Tok en lang kunstpause. Men treningen -den trenger jeg i livet mitt. Både for å føle meg vel, for at energien skal være på topp og for å ta vare på helsen.

Så tilbake til Annema. Hun som gjør trening så gøy. Tirsdagstimene og torsdagstimene hos henne holdes hellig i kalenderen. Det at vi også er fire jenter som har en «date» to ganger i uken gir meg ekstra motivasjon. Vi motiverer hverandre til å stille opp på trening. Vi pusher hverandre litt ekstra når vi trener i par eller i sirkel. Noen dager kan det være litt utfordrende å få to barn i barnhagen før klokken 08.00, men om jeg er 5 minutter forsinket til trening så vet jeg at jeg har tre treningsvenninner ventende på meg, og en PT som også selv har barn som gir meg full forståelse.

Vi elsker at Annema pusher oss Max (Max med stor M), og jeg har innsett at også jeg kan klare å løfte tunge kettlebells. Det hadde jeg ikke trodd for noen år siden. Annema er litt streng når vi begynner å skravle -det liker jeg. Selv om jeg liker å skravle litt også. Det er noen vonde 45 minutter, og jeg må innrømme at jeg misliker henne litt når hun får musklene til å brenne og rumpa til å svi. Men resultater vil det gi.

Jeg ELSKER henne når jeg er ferdig (alltid!), og gleder meg allerede til neste trenings-date med de beste treningsvenninnene mine Camilla, Margrete og Henrikke.

Trenger du en PT så trenger du Annema!