Med ett var sommerferien over. Jeg gleder meg like mye hvert år, den nytes og før jeg vet ordet av det er man tilbake til hverdagen. Jeg skulle ønske den varte litt lengre. Det håper jeg på hvert eneste år. Men hverdagen er fin den også. Jeg gleder meg til å starte litt på nytt

-slik jeg gjør etter alle ferier.

Halvannen uke med norsk sommer, og deretter nesten tre uker i Frankrike. Jeg skal ikke klage. Sommeren har vært innholdsrik. Barna har storkost seg. De voksne også. Vi har vært sosiale, vært aktive, slappet av, spist og trent. Vi har svømt, plukket skjell, ryddet stranden for plast og spist is.

Ferie for oss er å våkne opp, trene, spise en rask frokost, pakke strandbagen og dra på stranden. Der er vi nesten hele dagen. Vi nyter en lang lunch som blir mer eller mindre som en middag. Etter lunch nytes de siste soltimene, mens minstemann graver med gravemaskin og eldste snorkler etter fisker. Jeg derimot tar frem strikketøyet i 32 grader. Jeg får mange rare blikk når man ligger på en solseng og strikker i varmen. Mannen i huset leser bok, sier han. Jeg tror han har kommet til side 10 i Jo Nesbøe sin nyeste, Kniven. Han ender som regel opp med en lang power nap før vi vender snutene tilbake til huset.

En siste dukkert i bassenget må barna ha før de legger seg, og før de spiser middag. Vi voksne har levd på spekeskinke og melon, burata og lett tapas.

Planen var at jeg skulle ha masse overskudd når barna var i seng. Det skulle blogges, Instagrammes, og jeg skulle svare på mail. Sånn ble det dessverre ikke denne gang. Jeg trengte et lite avbrekk.

Det føles fint og greit å ta en pause fra sosiale medier innimellom, men det er ekstra tøft å starte på igjen. Men etter noen dager i norge så har jeg landet litt. Moteuken i København står for tur, og jeg gleder meg til å gi giret dette halvåret.