Jeg har alltid fått høre at i «vår familie», er vi følsomme, både fysisk og mentalt.

Vi tåler lite.

Det skal ingenting til for at vi vi blir triste, tynnhudet heter det visst, følelsene utenpå den allerede tynne huden og så skal det ingenting til for at vi blir syke.

Forkjøla, vondt i halsen syke.

Dårlig immunforsvar.

Det har alltid vært en del av min indre dialog:

«Jeg har så dårlig immunforsvar».

Eller «brystsvak», som en kompis fra Bodø kalte meg, jeg trodde først det hadde noe med størrelsen på bryst å gjøre, og var for så vidt enig på det området også.

Tynnhudet-heten min sånn i mental sammenheng har alltid jobbet for meg, kreativt har det vært en gullgruve. Alltid noe å skrive om, alltid noe som river i sjela.

På det fysiske planet har det ikke vært like generøst.

Det mentale og det fysiske henger jo unektelig sammen.

Så da vil følsom «sjel» gi svakt legeme, utladning mandag, betyr utslitt resten av uka. Det er som om man til slutt blir sliten av å være sliten. Jeg trengte en litt mer bærekraftig strategi som i mitt tilfelle besto av tre ord:

Fuck This Shit

Og her vil jeg belyse en litt mindre «spirituell» side ved det å praktisere Ashtanga yoga.

Treningsdelen.

Bevegelsene er der for at vi skal styrke kontakten med de indre prosessene vi står i, og pusten kobler det hele sammen. Det er viktig å lytte til deg selv og ikke gjøre ting som føles feil. 

Dette er sant, og vel og bra, men for meg har det også til tider vært vel så viktig å «peise på» og ikke alltid lytte til min egen forutinntatte opplevelse av fysisk skjørhet.

Jeg er trøtt og sliten, hadde vanligvis lagt meg ned for lengst, men jeg peiser på.

Jeg er livredd for ny virus runde, det har jo vist seg gang på gang at både psyke og helse er som eggeskall, men jeg peiser på.

Og overraskende ofte går det så det griner.

Det gir meg glede og pågangsmot og livslyst. Absolutt en og annen virusinfeksjon, men de hadde kommet uansett og jeg tenker høyt; «Om dette går, etter 15 år med Ashtangayoga, kanskje jeg kan prøve meg på disse andre greiene som alltid slo meg ut da jeg var betydelig yngre og tilsvarende stressa.»

Styrketrening, løping…?

Og før jeg vet ordet av det, øver jeg pullups på Sats Sjølyst står på Barrys Bootcamp og løper på 16 (de som veit, de veit), og det er en seier for meg på så mange nivåer.

Seagarden Marint Kollagen er kollagenpeptider av type I kollagen som først og fremst gjør hud hydrert og hår og negler sterkere. Men dette kollagenet som består av mer enn 90 % av protein, har også andre kvaliteter som hjelper til optimal restitusjon etter trening og kan også være med på å forkorte tilhelingsprosessen etter musklene har fått kjørt seg.Fordi proteininnholdet i Seagarden Marint Kollagen er så høyt (jeg repeterer: over 90 % i en daglig dose på 5g) kan man med fordel blande den i smoothien eller et glass vann etter trening.

(for en mer «vitenskapelig» innføring, gå til Seagarden.no)

Jeg kan heller ikke få understreket nok at dette kollagenet fremstilles av skinnet fra villfanget Torsk fisket i Nord Atlanteren.

Altså Torsk som ikke er oppdretts fôret, der resten av fisken fileteres og brukes til mat.

Mye kollagen jeg ser det reklameres for er kollagen som kommer fra Storfe.

Mange av disse aktørene er tilbakeholdne med informasjon vedrørende at det er Storfe som er opphavet, og når jeg prøver å finne ut hvor Storfeet de bruker holder til, Norge? andre steder i Europa? er det alt annet enn lett tilgjengelig. (jeg sa jeg var kollagen-nerd, ikke sant?)

Derfor velger jeg Seagarden Marint Kollagen, med en helt transparent og kortreist produksjonskjede.

Sånn til neste gang jeg bestemmer meg for å peise på.

(At jeg ble stoppet på fest av noen 20-somethings som lurte på om jeg var lillesøstra til Bertine Zetlitz, er jo heller ikke en effekt av kollagenet som er å forakte 😉 ).