Sentrum-venstre-regjeringen der gjorde det i fjor. En av konsekvensene er at det er færre velstående nordmenn som ønsker å bli i hjemlandet.

«Jeg tok en vanskelig avgjørelse. Jeg flyttet til Lugano fra Asker», skrev Kjell Inge Røkke, Norges største skattebetaler og største aksjonær i investeringsselskapet Aker ASA, i et åpent brev til resten av det sveitsiske styret i september i fjor. Han var ikke alene.

Ifølge en fersk undersøkelse fra Dagens Næringsliv vil over 30 innenlandske milliardærer og mangemillionærer forlate Norge i 2022. Det er mer enn det totale antallet superrike som har forlatt landet de siste 13 årene.

Ikke at eiendeler som fast eiendom eller aksjer ikke har vært beskattet i Norge tidligere. I 2021 var formuesskatten for personer med formue over 1,5 millioner kroner 0,85 prosent, hvorav 0,7 prosentpoeng gikk til kommuneforvaltningen og 0,15 prosentpoeng til staten. Over denne grensen var skatten lik for alle.

Men så kom spranget, den norske stat tydde mer til pengene til velstående mennesker. Fra en formue på over 1,7 millioner kroner vil han nå ha 0,3 prosentpoeng, dobbelt så mye som før. Samlet sett må de betale én prosent av verdien av sine eiendeler til offentlige institusjoner. Og for de rikeste, hvis formue overstiger 20 millioner kroner, økte staten beskatningen med 0,4 prosentpoeng, til sammen 1,1 prosent av formuen. Byer og kommuner har fortsatt samme skatteandel på 0,7 prosentpoeng.

De rikeste reiser lettere ankre

Økonom Pavel Kohout sier at lignende historier stadig gjentar seg, med samme uønskede resultat: «Man må være klar over en økonomisk lov hvis gyldighet er nesten universell: hver skatt som opprinnelig var ment for de superrike, blir demokratisert.» over tid og påvirker stadig større og relativt mindre velstående deler av befolkningen. Dette var tilfellet for inntektsskatt i alle land.»

Oversatt til tsjekkiske kroner dreier det seg om én prosent eiendomsskatt til en verdi av 3,3 millioner. «Så det er en masseskatt, ikke en overklasseting», legger Kohout til, og bemerker at milliardærer generelt har langt flere muligheter til å flytte og ansette de beste regnskapsførerne og advokatene. «Du har råd til å bo i alle land i verden. Noe slikt er uoppnåelig for middelklassen.»

Røkke er et nytt bevis for gyldigheten av denne ordningen. Ved å velge Lugano i den italiensktalende sveitsiske kantonen Ticino, viser han at han ikke flyktet til et erklært skatteparadis. «Det er ikke det billigste landet, og heller ikke de laveste skattene, men det er et flott sted med en sentral beliggenhet i Europa. Jeg er bare et klikk unna de som er nær selskapet og meg», siterte The Guardian fra det åpne brevet skrevet av den siterte milliardæren.

Det er tydeligvis ikke verdt det å strekke seg etter de største eiendelene i Norge. Røkkes flytting alene vil koste ham rundt 175 millioner kroner i året i tapt skatt. I fjor var den 64 år gamle forretningsmannen den høyest beskattede personen i landet. Dagens Næringsliv regnet ut at han har betalt rundt 1,5 milliarder kroner i skatt siden 2008.

Ifølge en analyse fra den britiske ekspertgruppen Wealth Tax Commission tok Norge rundt 16,1 milliarder kroner i formuesskatt i 2019. Ifølge grove anslag skulle økningen ha innbragt ytterligere 1,6 milliarder kroner. Ifølge Ole Gjems-Onstad, professor emeritus ved Norges handelshøyskole, hadde de som forlot landet eiendeler verdt minst 600 milliarder i lokal valuta. Nå beskattes de ikke i sitt opprinnelige hjemland og staten får ikke de hypotetiske 6,6 milliardene. Ifølge beregningene vil skatteinntektene trolig bli lavere enn tidligere.

Gjems-Onstad sammenlignet situasjonen med Brexit. – Det er ingen stor tradisjon for selvskading i Norge. Mengden av forretningsfolk som flytter til utlandet kommer som litt av et sjokk for publikum. Noen politikere gir de rike skylden for å dra, og jeg tror mange vanlige mennesker ikke er glade for det,» sa han til avisen The Guardian.

Økonom Kohout ser logikk i dette. – Det er overraskende at de rikeste skattebetalerne som fikk økte skatter i fjor ikke gikk tom for tålmodighet mye raskere gitt nivået på andre skatter i Norge, minnes han.

Eksperter påpeker også en annen omstendighet: selve avgiftsberegningen er komplisert og det resulterende beløpet som den norske stat vil kreve inn kan ikke anslås nøyaktig. Ikke alle eiendommer er skattemessig verdsatt til markedsverdi. Bare fordi noen eier en større bolig, betyr det ikke at de må betale formuesskatt. Eiendom som folk bor i, takseres for eiendomsskatt til 25 prosent av markedsprisen hvis den ikke overstiger elleve millioner tsjekkiske kroner. Over denne terskelen verdsettes boliger til halvparten av markedsverdien. Frem til den andre eiendommen fra samme eier er denne skattemessig verdsatt til 95 prosent av markedsverdien.

Aksjer og investeringseiendommer er verdsatt til 80 prosent av markedsprisen. Disse prinsippene beskytter langt mer formue fra formuesskatt enn skattemarginene alene tilsier.

Du har alternativer, betal mer

Men på spørsmål fra The Guardian sa Norges finansminister Erlend Grimstad at han trodde landets velstående folk ville komme tilbake i tide. «Hvis dere har lykkes og blitt rike i Norge, håper vi at dere blir og fortsetter å delta i det norske samfunnslivet», sa han til dem.

Han anket til borgertilhørigheten. «Vi mener at et sterkt offentlig velferdssystem og et høyt utdanningsnivå er viktige faktorer som gjør denne suksessen mulig. Den norske modellen er at alle skal bidra hensiktsmessig etter evne, og derfor bør de som har større evne til å betale skatt betale litt mer, avslutter Grimstad.

Ifølge Kohout er handlingene til regjeringen i et av de rikeste europeiske landene, som han har ledet siden oktober 2021, en god advarsel for tsjekkiske politikere. «Jeg har lenge vært en pådriver for at vi burde være et skatteparadis i stedet for et skattehelvete. Vi bør med andre ord heller gå ned på veien med å øke skattegrunnlaget enn å heve skattesatsene. Vi er ikke så rike som vi har råd til høye skatter, sier økonomen.