I tillegg er denne prosessen energikrevende pga ifølge en studie fra den australske tenketanken IEEFAselv avgir tilsvarende 21 % av den fangede gassen. Teknikken er heller ikke uten risiko, sier forskningssenteret, som viser til risikoen for en lekkasje med katastrofale konsekvenser. «Å finne passende depoter og bevare dem er en stor utfordring: CO2 fanget under jorden må overvåkes i århundrer for å sikre at den ikke kommer tilbake til atmosfæren,» advarer IEEFA.
Til slutt frykter noen at utviklingen av denne teknologien vil lede verdifulle investeringer bort fra fornybar energi, som er avgjørende for å sikre en effektiv energi- og miljøomstilling og for å holde global oppvarming under nøkkelgrensen på to grader. «CCS skal ikke brukes til å opprettholde dagens nivåer av CO2-produksjon, men det er nødvendig å begrense CO2 i atmosfæren»advarer Morten Jeppesen.
«Kostnadene for karbonlagring må fortsette å reduseres for å gjøre det til en bærekraftig reduksjonsløsning etter hvert som industrien modnes,» legger forskeren til. Selv teknologi er ikke enhetlig blant miljøvernere. «Det løser ikke problemet og forlenger strukturer som er skadelige,» kritiserte energisjefen i Greenpeace Danmark Helene Hagel. NGOer frykter bruken av denne teknologien av giganter innen agrokjemikalier og fossilt brensel «en gigantisk mulighet til å kompensere for utslippene deres uten å redusere dem vesentlig».
