Norges lange tradisjon med atlantisk laksefiske, uløselig knyttet til landets kultur, er truet av deres slektning, knølhvalene – disse fiskene, som ble introdusert i Russlands Hvitehavet på 1950-tallet, ble raskt en invasiv art, som skadet andre marine organismer. Ifølge en pressemelding har skandinaviske organisasjoner sammen med teknologiselskapet Huawei utviklet et system som skal bidra til å stoppe invasjonen av uønskede arter og redde atlantisk laks.

Invasiv trussel

Invasive arter representerer en av de største truslene mot tap av biologisk mangfold forårsaket av fremmede planter, dyr, mikrober eller andre levende organismer som med vilje eller ved et uhell kommer inn i økosystemet. Invasive organismer kan skade lokale økosystemer og økonomier på en rekke måter, inkludert å forårsake sykdom, ødelegge avlinger og irreversibelt forstyrre balansen i naturen.

Etter å ha kommet inn i Hvitehavet nådde knølhvalene norskekysten av Finnmark og snart også sørkysten av Norge. Knølhval, som allerede er svartelistet av regjeringen, har blitt så utbredt at de kan utslette atlantisk laks og annen villfisk.

Knølhval konkurrerer med innfødte arter på to måter: om mat og om gyteplasser. Denne arten er svært konkurransedyktig: knølhval spiser den samme maten som deres atlantiske slektninger, er aggressive og ekstremt hemmelighetsfulle.

På grunn av den 24-måneders reproduksjonssyklusen har knølhval økt imponerende – i 2017 fanget fiskere 3528 fisk av denne arten, i 2019 økte antallet til 5308, og i 2021 var det mer enn 13000. Etter hvert som antallet laks i en vannmasse øker, øker også antallet døde fisk i vannmassen, noe som betyr at oksygenkonsentrasjonen i vannet synker, elveorganismer forsvinner og det kan oppstå langsiktige endringer i det lokale økosystemet.

For eksempel øker antallet rovdyr og skadedyr som lever av gytende og destruktiv fisk, det vil si mink, oter, rev og fugl. I tillegg til økende trusler mot biologisk mangfold, bringer inntrengere med seg ikke-innfødte sykdommer som truer ville og oppdrettede fiskebestander.

Rømmingen av oppdrettslaks som konkurrerer med sine ville slektninger øker trusselen mot synkende villfiskbestander. Villfisk er genetisk mer mangfoldig enn oppdrettsfisk. Så når de blander seg, svekkes den ville artens genmasse og arten forsvinner til slutt. Effektiv kontroll av invasive arter er avgjørende for bevaring av atlantisk laks.

Smarte fiskeløsninger

Dagens metoder for å beskytte atlantiske laksebestander i norske elver er arbeidskrevende og er i stor grad avhengig av frivillige aktiviteter. Derfor er det vanskelig å overvåke og kvantifisere trusselen. Fremskritt innen teknologi har ført til en ny løsning, et live undervannsovervåkings- og sorteringssystem som bruker videoopptak og kunstig intelligens-teknologier.

Dette verktøyet kan hjelpe opptil 90 %. redusere manuelt arbeid. Et pilotprosjekt ble satt i gang i det norske fiskeværet Berlevåg i juli 2021. Den første fasen innebar overvåking og telling av ulike fiskearter, mens den andre fasen introduserte et fiskesorterings- og graderingssystem som automatisk hindrer knølhval i å svømme oppstrøms.

De resulterende dataene kan bidra til å avsløre presise mønstre for migrasjonsatferd, registrere ulike fiskearter, gi detaljerte indikatorer for andre studier og forhindre overfiske. Dette pilotprosjektet er et resultat av et samarbeid mellom Silo AI, Nordens største private kunstig intelligens-laboratorium, Berlevag JFF, en jeger- og sportsfiskerforening som spiller en viktig rolle i å beskytte det lokale økosystemet, og teknologiselskapet Huawei.

Lignende overvåkingsteknologier for å oppdage og svare på trusler mot planter og dyreliv har allerede gjort en forskjell rundt om i verden. Partnerskapet, som kombinerer teknologi, lokal kompetanse og avanserte, skreddersydde løsninger, lover også klart positive resultater i Norge.

«Siden 1970 har bestanden av ferskvannsvandrende fisk gått ned med gjennomsnittlig 76 % på verdensbasis, og med så mye som 93 % i Europa. Laks, elveål, ørret, harr og annen trekkfisk er i tilbakegang på grunn av en rekke menneskeskapte faktorer som overfiske, forurensning, barrierer for vandringsveier og gyteplasser, og påvirkningen av invasive arter på akvatiske økosystemer.

Teknologier kan hjelpe til med ansvarlig forvaltning av naturressurser, gi data som trengs for å overvåke statusen til fiskebestander, livssykluser og fiskerier, og finne måter å gjenopprette biologisk mangfold. «For øyeblikket merker vi også en aktiv offentlig interesse for kunnskap om livssyklusene til fisk i de baltiske landene,» sier Elza Ozoliņa, representant for World Wide Fund for Nature.