Innenlandske vinprodusenter fortsetter å motstå beskatning av stilleviner. På tirsdagens møte utviklet tverrdepartementale arbeidsgrupper et forslag om å innføre en minstepris på etanol i vin. De ønsker å svekke billig utenlandsk konkurranse.

Etter deres mening vil den foreslåtte endringen føre til at viner av lav kvalitet blir billige og mer inntekter fra moms kommer på budsjettet. Samtidig innrømmer de at de ennå ikke har dokumentert faktiske tall med effekt.

«Leksene våre er å sette seg ned med representanter for finansdepartementet,» sier Martin Chlad, president i vinprodusentenes forening, i et intervju for Seznam Zprávy.

Han understreker at skattlegging av stillevin fortsatt er uakseptabelt for folk i bransjen, selv under lærer- og legestreiker. «Vil vi nærme oss ting som «faller til hvem du faller» og pleie ideen om nykommunisme slik at alle er like?» spør han.

Har du avverget beskatning av stilleviner og vet du hvor lenge?

NEI. Jeg vil dele det opp i to ting. Beskatningen av stillevin er ikke inkludert i konsolideringspakken, men vi har ikke forhindret debatten. Finansdepartementet foreslår fortsatt innføring av avgiften, men i fire varianter med ulike satser. Vi er fortsatt kategorisk imot det under de nåværende omstendighetene. Vi har nettopp lagt til et annet forslag som kan løse problemet.

De lager et forslag om minstepris for etanol i vin, noe som vil bety slutten på for eksempel billige boksviner. Hvordan tror du det vil endre alkoholmarkedet i Tsjekkia?

Det er åpenbart at dette ikke vil ha en negativ innvirkning på budsjettinntektene. Med økningen i prisen på den billigste alkoholen snakker vi om nye inntekter på momssiden.

Vi ville også eliminert den mest risikofylte gruppen forbrukere som sliter med den billigste alkoholen. Hun ville systematisk bli avvent fra ham. Derfor tar vi også hensyn til helseaspekter. Vi ønsker å ha noe å gjøre med kulturdrikking og vin som kvalitetsmat.

Hvor mye tror du den billigste literen vin bør koste?

Vi fikk Mendel University til å beregne ulike ekvivalenter med en minstepris på for eksempel 60, 70 eller 80 kroner per liter vin og hva det ville bety for andre varer. Det avhenger også av om det er en økning i produksjonsprisen eller den resulterende prisen per butikk. Vi ønsker ikke å kaste ut husnummeret, det må bli gjenstand for en annen debatt.

Du nevnte at noen viner til og med importeres for øre. Så hvem tjener på om vinen selges til en mye høyere pris?

Dette spørsmålet må defineres av ekspertgruppen på en slik måte at vi eliminerer tilførselen av råstoffet fra minsteprisinstituttet fra første stund.

Har du noen saklige bevis for at å øke minsteprisen vil gi ekstra midler til statsbudsjettet?

Vår hjemmelekse er å sette oss ned med Finansdepartementet og se på nødvendige lovgivningsmessige skritt og de konkrete implikasjonene. Vi har tall fra Irland og Skottland, hvor det er innført minstepriser. Vi begynner å søke på markedet vårt neste måned.

Og hvordan manifesterte disse endringene seg i Irland eller Skottland?

Vi snakker om størrelsesorden på enheter eller mindre ti prosent når det gjelder patologiske fenomener, reduksjon av sykehusinnleggelser og ulykkesprosent.

Forstår jeg riktig at å innføre en minstepris på etanol i vin realistisk vil redusere antallet alkoholrelaterte ulykker?

Hvis noen sitter foran sentralstasjonen i dag og liker å drikke alkohol for 35 kroner og ikke kjøper det så billig, eliminerer det logisk nok patologiske effekter fra statens side. Og disse går ned i de nevnte landene.

Har du prøvd forslaget med bryggerier eller spritprodusenter? Er den håndhevbar?

Vi er i konstant kontakt. Vi går imidlertid inn på markedet med skinn som bruker råvaren vin. Vi ønsker at det tas beregninger og nødvendige rettslige skritt på dette grunnlaget. Logisk nok måtte resten av bransjen også inviteres.

Kan ikke kritikere hevde at lignende hensyn bare forsinker beskatningen av stilleviner?

Hvis vinbeskatningen ikke løses på europeisk nivå, ønsker vi ikke å debattere det nå, heller ikke om et år eller om 10 år. Vi er seriøse med forslaget vårt, som det fremgår av andre planer for bedre markedstransparens.

Finansdepartementet foreslår derimot fire varianter med ulik avgiftssats på stilleviner. Ingen av alternativene er akseptable for deg?

Nei, og det handler ikke om prisen. Fra europeisk lovgivnings synspunkt kan bare to satser brukes – hovedsatsen og deretter den andre, som ikke kan være lavere enn halvparten av hovedsatsen. Vinmarkedet vårt er ikke klart for implementering. Vi har 13 337 vingårder. I dag snakker vi om 27 kontrollerende tollmyndigheter. Hvis noen da snakker om effektive kontroller og undertrykkelse av det grå markedet, er det urealistisk. Hvis noen ville innføre beskatning, ville det bare øke mangelen på åpenhet i markedet vårt.

Når det gjelder beskatning, støtter du deg på argumentene i den nye konsekvensutredningen som er utarbeidet av arbeidsgruppen. I dokumentet heter det at beskatning bare vil bringe ytterligere 1,45 milliarder kroner til statskassen. Finansdepartementet hadde tidligere snakket om over fire milliarder basert på data fra Nasjonalt økonomisk råd. Hvordan oppsto avviket?

Det er latterlig. Til å begynne med utarbeidet NERV et arbeidsdokument for regjeringen. Milliardene ble bestemt av det lineære produktet av vinforbruk og den foreslåtte avgiftssatsen. Men det er tull. Logisk sett må det tas hensyn til visse effekter av tiltakene på forbruket. Vinmarkedet går allerede ned med ti prosent. Selv dette standardtallet er ikke lenger objektivt. NERV visste at det var nødvendig å legge til faktorer som logisk sett ville redusere denne mengden.

Konsekvensutredningen slår fast at innføring av en forbruksavgift vil redusere forbruket av tsjekkiske viner med en fjerdedel. Hva er dette tallet basert på?

Jeg vil avlive innvendingene fra kritikere som hevder at vinprodusenter har bestilt en studie med resultater. Dette er gjort av flere anerkjente byråer. Ingen bedrifter tør å sette navnet sitt på spill bare fordi dokumentet sendes til hvems skrivebord. Relevansen er høy.

Studien nevner imidlertid spesifikke negative effekter av beskatning på momsinnkreving, reduksjon av ansattes bidrag og utvidelse av svartemarkedet, alt uttrykt i tall. Hvordan kom hun frem til disse anslagene?

De brukte først og fremst Eurostat, det tsjekkiske statistikkkontoret, finansdepartementet og data fra tolltjenestemenn. Forskningsbyrået Focus brukte også en spørreskjemaundersøkelse for vinsektoren som de har utviklet i 20 år. Respondentene var tusen vinforbrukere fra hele forbrukerstrukturen. Bøter i vinsektoren ble ilagt en gruppe på 350 vinprodusenter.

Liker hun å forsvare ikke-beskatning av vin i en tid med lærerstreik eller forestående helsearbeiderprotester?

Ønsker vi å nærme oss ting som «faller til hvem du faller» og gi næring til ideen om nykommunisme, det vil si alle like? For disse feltene gjelder ulike betingelser. Den spesielle vinlovgivningen omfatter over 600 sider. Bryggerier og destillerier på dusinvis av sider. Sakens logikk resulterer i et misforhold, og derfor er det ikke så lett på vårt felt. Vi har en hel rekke andre oppgaver og betalinger som ikke håndteres av andre bransjer.

Bare fordi en konsolideringspakke for et annet område representerer en viss avvisning, betyr ikke det at et annet område strykes uten begrunnelse. Jeg vil understreke at vi er representanter for primærproduksjonen. Det er der penger blir født. Lammer vi primærproduksjonen, vil det mangle systemmidler til lærere eller tjenestemenn.

De er imot beskatning, men nevner samtidig nødvendige endringer i vinloven. Hva må endres i loven?

Viktigst, definer veldig nøyaktig hvem som er en innenlandsk produsent, oppdretter. To tredjedeler av oss er utsatt for importpress. Det blir mer og mer intenst. Alle hensyn som forbruksskatt skader lokale vinprodusenter. Vi må rette markedet først. For eksempel har Frankrike, som et vinland, en klar definisjon av hvem som er produsent og derfor avgiftsbetaler. De har et utmerket system for seleksjon, men også for kontroll og straff, som er avgjørende for deres eksistens på et visst tidspunkt. Vi må løse det med en lovendring.

Jeg hører fra vinprodusenter at de blir kritisert av vanlige folk for ikke å betale skatt. Lukker du ikke forbrukeren ved å ikke skattlegge deg selv?

Dette skjer til en viss grad tre fjerdedeler av året. Vi har ingen medier til å påvirke publikum. Mange uprofesjonelle inngrep eller artikler er kun overfladiske. Alt vi trenger å gjøre er å lede den tekniske debatten tålmodig. Det at vi ikke behandler forbrukeren på en populistisk måte, beviser bare at vi mener alvor.