Wind Catching Systems designet en høy stålramme med mer enn hundre vindturbiner. Selskapet ønsker å plassere den flytende plattformen til sjøs.
Sats alt eller ingenting. Det skal det norske selskapet Wind Catching Systems (WCS) ha tenkt da de jobbet med en ny vindturbin. Kolossen, som bare eksisterer på papiret, er høyere enn Eiffeltårnet og inneholder mer enn hundre vindturbiner. I følge WCS er den flytende plattformen dimensjonert for å dra full nytte av de høye vindhastighetene.
Les også:
Fare for vind
Slik situasjonen er nå, vil stålrammen være 324 meter høy og bestå av 117 små aluminiumsrotorblader montert på en flytende plattform. Et slikt vindsystem kan gi dobbelt så stor treffflate som verdens største vindturbin, 15 MW Vestas V236. I tillegg mener WCS at de mindre rotorene er betydelig kraftigere ved vindhastigheter på over 40 kilometer i timen.
Hvis vinden er for sterk, vil ikke vindturbiner rotere da de kan bli skadet. Det eneste vindparkoperatører kan gjøre er å snu rotoren vekk fra vinden (tonehøyde), som resulterer i at det produseres mindre eller ingen elektrisitet. Nordmennene mener de har løst dette problemet ved å bruke mindre turbinblader.
«Takket være det dobbelte av det effektive arealet til en konvensjonell 15 MW vindturbin, vil en vindfangstenhet generere fem ganger den årlige energiproduksjonen,» heter det på WCS-nettstedet. Selskapet fastsetter denne verdien fra utførte vindsimuleringer.
Enkel å installere
En annen stor fordel med vindsystemet er at det enkelt kan installeres til sjøs. Rammen settes sammen i et gårdsrom og taues deretter fullstendig til destinasjonen. I tillegg inkluderte WCS en heis i designet. Dette betyr at det ikke kreves store kraner for vedlikeholdsarbeid på turbinbladene.
Ornitolog Jente Ottenburghs kaller systemet «en imponerende koloss». Spørsmålet er om denne «turbinveggen» vil bli lagt merke til av (sjø)fugler med tiden. «Jeg vet ikke om dette systemet vil føre til flere fugledødsfall. Det er en veldig stor struktur og vingene ser ut til å forbli i rammen. Dette kan gjøre det lettere for fugler å se og unngå det. Jeg frykter at fugler som trekker over vannet om natten har stor risiko for å bli truffet av rotorbladene.
Det er uansett et stykke unna det punktet. WCS vil i første omgang teste designet i stor skala i en vindtunnel og håper at ideen vil bestå teknisk testing i år.
Kilder: Vindsperresystemer, Ny Atlas, Den kvinnelige ingeniøren
Bilde: Vindfangssystemer
