Ms. Chatterjee v. Norge begynner med kidnappingen av Debikas to barn av myndighetene. Desperate Debika, med sin fem måneder gamle datter, som hun ammer, og sønnen, som studerer i en nabobarnehage og har tegn på autisme, løper etter kjøretøyet deres. Hennes desperasjon vokser når hun innser at ektemannen Anirudh (Bhattacharya) bare halvhjertet kan fortsette den juridiske kampen for å gjenforenes med barna deres, ettersom han er mer opptatt av å få norsk statsborgerskap. Dette er hvordan Debika bestemmer seg for å få barna tilbake.

Denne tiår lange forvaringskampen som har blitt en diplomatisk konflikt gjenspeiler lidelsene innvandrere gjennomgår. Den virkelige hendelsen utspant seg som et anspent drama, der norske myndigheter tok ut flere siktelser mot Chakraborty og hennes ektemann. Paret mistet en rekke forespørsler om varetekt over barna sine inntil Indias toppledere Sushma Swaraj og Brinda Karat grep inn. Debikas situasjon peker på mangel på kulturell forståelse, inkludering og empati, med autoriteter som motsetter seg hennes oppdragelsesmetoder som håndmating og deling av seng. Dette er historien om en desperat mor som er villig til å ta desperate tiltak for barna sine. Rani Mukerji forsto dette godt. Skuespillerinnen legger hjertet sitt i å skildre Debikas smerte og lidelse. I prosessen velger hun å gå for langt oftere enn ikke for å vise tilbakeholdenhet med å uttrykke Debikas situasjon.

Hovedanklagen mot Anirudh er at bortsett fra å være voldelig, deler han ikke husholdningsansvar. Et av de svake punktene ved filmens fortelling er at den forklarer alt høyt i stedet for å vise hva som var galt i forholdet mellom Debika og Anirudh som ikke trodde på å hjelpe sin hardtarbeidende kone. Filmen utelater dermed detaljene og nyansene som er nødvendige for å etablere en forbindelse med publikum. I hastverket med å presentere Anirudh som en hjerteløs ektemann som er ivrig etter å oppnå sine personlige mål, har karakteren hans forblitt endimensjonal. Forfatterne (Sameer Satija, Rahul Handa og Chibber) bruker heller ikke mye tid på å vise hvordan barna takler foreldrenes separasjon.

Mens historien i stor grad hviler på Debike, forblir de andre karakterene flate og papp, spesielt de norske. Den eneste skuespilleren som klarer å skille seg ut er Sarbh som norsk advokat med indisk opprinnelse. Han blir med Barun Chanda som en indisk dommer og Balaji Gauri som Debikas advokat for å fange publikums oppmerksomhet mens den indiske domstolen avgjør Debikas varetektsbegjæring. Forvaringen av barna er overlatt til Anirudhs bror i India, men Debika får ikke møte dem. Det er denne lange rettssekvensen som trekker offentlighetens oppmerksomhet til det sentrale spørsmålet. Den er engasjerende, gjennomtenkt og senker fremfor alt desibelnivået.

En film med en historie så dypt emosjonell som denne trengte mindre melodrama og mer kontemplative øyeblikk. Det er flere scener i første halvdel av filmen hvor Debika snakker med datteren Suchi, som sitter i barnevogn, og deler frustrasjonen sin over at mannen hennes er utilgjengelig, både følelsesmessig og ellers. Disse øyeblikkene gjenspeiler Debikas sinnstilstand mer enn hennes gråt. Filmen trengte flere øyeblikk som dette. Dette ville hjelpe publikum til å forstå vanskeligheten Debika befinner seg i, sittende fast i en verden så forskjellig fra sin egen.

Mrs. Chatterjee vs Norge er en historie som måtte fortelles for å minne oss om styrken til en mors sterke vilje. Men det burde vært sagt annerledes, uten å forlate den kommersielle kinoens troper.

Ms. Chatterjee vs. Norges filmregissør: Ashima Chibber
Distribusjon av Mrs Chatterjee vs Norge: Rani Mukerji, Jim Sarbh, Anirban Bhattacharya, Neena Gupta
Mrs Chatterjee vs Norge Filmvurdering: 2,5 stjerner

© IE Online Media Services Pvt Ltd