Valget Facebook- og Instagram-brukere må ta mellom en gratiskonto og en betalt versjon er misvisende og urettferdig. Måten Meta tvinger brukere til å ta et valg på er også aggressiv. Derfor har forbrukerforeningen og 19 andre europeiske forbrukerorganisasjoner reist søksmål mot det amerikanske teknologiselskapet.
Det skriver påvirkningsgruppen i en pressemelding.
I slutten av oktober kunngjorde Meta at Facebook- og Instagram-brukere som vil fortsette å bruke plattformene, må ta et valg. Eller de velger å bruke kontoen sin gratis, men da samler morselskapet inn brukerdata og serverer dem målrettet annonsering. Eller medlemmene betaler et fast månedlig beløp i form av abonnement. I dette tilfellet vil Meta slutte å samle inn personopplysninger og annonser vil ikke lenger vises på Facebook og Instagram.
Det billigste abonnementet koster 9,99 euro per måned. Facebook og Instagram kan da kun brukes som nettversjoner. Hvis du vil installere appene på smarttelefonen eller nettbrettet, må du betale 12,99 euro per måned. Et abonnement på mobile enheter er dyrere fordi Meta må betale 30 prosent provisjon til Google og Apple. Disse prisene gjelder for alle kontoer registrert i Kontosenteret. Fra 1. mars 2024 må nett- og mobilabonnenter betale ytterligere henholdsvis 6 euro og 8 euro per måned for hver konto de legger til i kontosenteret sitt.
Facebook- og Instagram-abonnementet har vært aktivt i EU, Norge, Island, Liechtenstein og Sveits siden november.
Forbrukerforeningen er uenig i Metas beslutning om å innføre betalte abonnementer. Regissør Sandra Molenaar finner valget misvisende. «Meta villeder forbrukere ved å antyde at det er et valg mellom et betalt og et gratis alternativ. Mens forbrukere faktisk betaler med dataene sine i gratisversjonen. Det er veldig klare rettsavgjørelser som sier at denne formen for databehandling også er en form for betaling.»
Molenaar sier Meta hevder at ingen brukerdata samles inn i den betalte versjonen. «Det er heller ikke sant. Meta fortsetter å samle inn data fra disse brukerne, men selskapet sier ikke hva det bruker disse dataene til.»
Til slutt kommenterer hun måten Meta tvinger brukere til å ta et valg. «Meta nekter brukere tilgang til plattformene sine før de tar en avgjørelse. Dette er aggressivt og en form for tvang. Dette kan føre til at forbrukere føler seg presset til å ta en avgjørelse de faktisk ikke vil ta. Det er ikke tillatt. Og hvor skal de gå? Instagram og Facebook er så dominerende. Det er ikke noe alternativ. Forbrukerne har ikke noe reelt valg. Det gjør det urettferdig.»
Av disse grunner har forbrukerforeningen sammen med 19 andre europeiske forbrukerorganisasjoner sendt inn en klage til Consumer Protection Cooperation, et europeisk partnerskap av tilsynsmyndigheter innen forbrukerrett. I tillegg undersøker forbrukerparaplyorganisasjonen BEUC om Meta bryter europeiske databeskyttelseslover eller Digital Services Act (DSA). Interessegruppen har informert den nederlandske myndigheten for forbrukere og markeder (ACM) om klagen.
Forbrukerforeningen er ikke den første instansen som tar grep mot Meta på grunn av abonnementene på Facebook og Instagram. Databeskyttelsesstiftelsen Noyb hadde tidligere sendt inn en klage til den østerrikske tilsynsmyndigheten mot det amerikanske teknologiselskapet. Ifølge stiftelsen er «personvernskatten» ikke noe annet enn en snik måte å omgå europeisk personvernlovgivning på. Stiftelsen frykter også at andre selskaper vil følge Metas eksempel og kreve abonnementsavgift for appene sine.
Noyb har bedt regulatoren om å sette i gang en nødprosedyre for å få slutt på «ulovlig databehandling» av Meta. Stiftelsen vil også at personvernombudet skal ilegge en «avskrekkende straff». Noyb håper at andre selskaper ikke tenker på å ta i bruk Metas måte å tenke og jobbe på.
