Det ser ut til å være bevegelse på et forslag om Ukrainas akselererte tilslutning til NATO. En viktig hindring er ryddet, fordi det viktigste NATO-medlemslandet, USA, går inn for det. Hvis Washington får viljen sin, kan Ukraina få et perspektiv på en hasteprosess for NATO-medlemskap på neste måneds NATO-toppmøte i Vilnius, ifølge anonyme tjenestemenn i The Washington Post.
NATO-ministre møttes i Brussel fredag for å diskutere et forslag fra NATO-sjef Jens Stoltenberg om å la Ukraina bli med uten å banke på. Landet bør kunne klare seg uten den vanlige tilgangen til medlemskap (i teknisk sjargong: Medlemskapshandlingsplanen). Makedonia måtte svette og reformere i dette vanlige forkammeret i 20 år før det ble inkludert i 2020.
Alle 31 medlemmer må være enige. I tillegg til USA ser også Tyskland ut til å være positive. Ukraina ville også måtte gjennomføre reformer, men kunne etter planen bli med umiddelbart etterpå, (nesten) så snart Finland gjorde i april. Forutsatt at krigen med Russland er over da.
Ukraina og enkelte østeuropeiske land ser kun forslaget som en trøstepris. For hvis de får viljen sin, må NATO garantere Ukraina at det uansett får lov til å bli med innen en viss tid. Men de fleste NATOs medlemsland ønsker ikke å gjøre dette av frykt for at NATO umiddelbart kan bli et krigsparti i Ukraina.
Fokuser på forsiden
Langt fra den diplomatiske fronten er denne krigen fortsatt fastlåst, til tross for de harde og blodige kampene som nå raser forskjellige steder. Et av fokuspunktene er fortsatt Bachmoet. Mest oppmerksomhet er imidlertid rettet mot det som ligger lenger sør og vest, nær byene Velyka Novosilka og Orichiv.
Faktisk handler det om å kontrollere landbroen til Krim. Ukraina ønsker å få et gjennombrudd her, da vil ruten trolig føre gjennom de viktige knutepunktene Tokmak og Melitopol. Russlands president Putin sa forrige uke at Ukrainas motoffensiv hadde mislyktes. Ganske for tidlig, da angrepene i utgangspunktet er rettet mot å finne svake punkter i de russiske linjene.
Disse linjene med barrikader, minefelt og forskansede tropper er vanskelige å ta. Russland har forsterket fronten der med tropper som kan trekkes tilbake fra Kherson-provinsen etter at Kakhovka-demningen ble sprengt.
Stort angrep
Men Ukraina har ennå ikke satt inn hovedstyrkene sine – spørsmålet er hvor fokuset vil være. Ifølge estimater (som varierer mye) har Kiev rundt 50 000 mann, hvorav noen ble trent i Vesten, fordelt på rundt tolv brigader, utstyrt med vestlige våpensystemer, for det forventede angrepet i stor skala.
Et stort problem for Ukraina er fortsatt at det ikke har luftoverlegenhet. Nøye konsultasjoner om levering av F-16 finner sted under nederlandsk ledelse. Piloter er allerede under opplæring, men de vil først fly over Ukraina om måneder.
Ukraina kan ikke utplassere mye luftvern i frontlinjene, siden byene er mål for russiske missil- og droneangrep på daglig basis. Fredag ble det slått alarm igjen over Kiev, der afrikanske ledere – inkludert Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa – var gjester. De påtar seg et meklingsforsøk som det forventes lite av. (Trouw/Eric Brassem)
