Barentsburg – en russisk by i Norge

Det vokser ikke trær på Svalbard. Og alle som forlater Barentsburg må definitivt bære våpen – på grunn av isbjørnene. Siden EU innførte sanksjoner mot Russland på grunn av krigen i Ukraina, kan ikke russere lenger bruke kredittkortene sine her. Og du kan ikke betale noe kontant på Svalbard.

Betalinger gjøres kun med interne Barentsburg-kort. Hver ansatt i det russiske selskapet Arktikugol, som driver regionens kullgruver, har et slikt kort.

Den russiske byen på norsk territorium

Tilbudet er begrenset. Det er ingen vei til Barentsburg – den eneste måten å nå byen på er sjøveien. 29. april stanset Norge et russisk containerskip, som endelig klarte å nå Barentsburg om kvelden 18. juli.

Arktikugol har kontrollert kullgruvene siden 1931, da russerne kjøpte dem av nederlenderne. I henhold til Svalbardtraktaten har Russland lov til å utnytte ressursene i den norske øygruppen. Men depositumet går etter hvert ut.

En fjerdedel av årsproduksjonen på 120.000 tonn går til oppvarming av de store prefabrikkerte byggene i Barentsburg året rundt. For tiden bor det i underkant av 300 mennesker der – russere, ukrainere, tadsjikere og syrere. Det har aldri vært så få innbyggere, forklarer en ansatt i «Arktikugol».

Ukrainere motstandere av krigen har dratt, sier Timofey Rogoshin, tidligere turistfunksjonær i Barentsburg. Selv bor han nå i hovedbyen på Svalbard – Longyearbyen. «Jeg skrev mye på sosiale medier om turismens feil, om feilene i Arktis og mangelen på ytringsfrihet,» sier Rogoshin. I 2020, sier han, var det ingen som brydde seg. Så kom det klager. I 2021 slutter han.

Rogoshin sier at mange av kollegene hans har gjort det samme. De fleste ukrainere som fortsatt bor her er fra Donbass. Her kan de tjene mer, ha en trygg jobb og fremfor alt sikre seg bolig.

Krig er et tabu tema her

Mange av dem skal ha fått russiske pass slik at de kunne bo fredelig her som ukrainere eller russere. De finner arbeid på kullgruva, i barnehagen, på skolen eller på turistkontoret. Ingen her snakker om krigen, som i Russland kalles en «spesiell militæroperasjon». Alle kan imidlertid se hvem som snakker med journalister.

To ansatte ved turistkontoret klager på utenlandske journalister som etterforsker i Barentsburg. De løy, sier de ansatte, uten å gå i detaljer.

I tillegg ønsket andre representanter for Svalbard reiselivsnæring å boikotte dem, hevder også turistkontoret. Ifølge dem er ikke dette riktig, for i nord må folk støtte hverandre. Ingen på Svalbard er interessert i Ukraina, kun i å eliminere konkurrentene, sier en ansatt.

Faktisk har turismen lidd her. Mange russere pleide å komme, men så startet pandemien, deretter krigen. Luftrommet er stengt for russiske fly.

Det kommer fortsatt turister fra andre land, men det er få i antall. På det eneste hotellet – «Barentsburg» – er kun 10 rom av totalt 43 opptatt. Noen kommer med båt fra Longyearbyen for dagsturer.

«I denne byen ser alt ut til å gå i sirkler»

Innbyggerne i Barentsburg er velmenende, men lukkede. Men ikke i det hele tatt. Den syriske legen Abdulkader al-Said viser stolt frem sykehuset der han jobber. Han tar seg av noen traumepasienter og nå og da kommer det inn en fylliker. Ifølge ham ligger problemet i Barentsburg ikke i sanksjonene, men i det faktum at byen er veldig liten. «I denne byen ser alt ut til å gå i sirkler Når du går ut, ser du de samme ansiktene,» sier han. «Det er som et slott: en sirkel som du ikke kan forlate.»

Mange unge har tilsynelatende en annen oppfatning. De blir i et år eller to, serverer eller besøker turister – og tjener mye penger. Noen av dem kan du møte i hotellresepsjonen på dagtid, under turistkretsen og om kvelden på kultursenteret. De beundrer naturen her, mulighetene.

Men de unngår også å snakke om krigen i Ukraina. Gruvesjefen nektet å kommentere, det samme gjorde den russiske konsulen. Begge må forholde seg til utenlandske journalister som kan komme og jobbe her uten akkreditering – de er tross alt basert i Norge.

Hvor slutter sivilisasjonen?

Men hvis en journalist velger å vandre rundt i Barentsburg, bør han vite at han vil bli observert til enhver tid. Enten i matbutikken, huskyfarmen eller sykehuset, overalt vil noen forklare deg at alt er bra i mikrokosmos til Barentsburg. På dette helt spesielle stedet på slutten av sivilisasjonen, hvor Russland må tilpasse seg visse regler.

Materialet ble publisert i DW

lyon

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *