Et todagers toppmøte mellom Amazonas-land starter tirsdag i den nordlige brasilianske byen Belém. Hovedmålet med dette møtet, som finner sted i Amazonasdeltaet, er å bli enige om en felles posisjon for å beskytte den største regnskogen i verden. Konklusjonene fra toppmøtet vil også bli presentert som en felles posisjon av disse landene på FNs klimakonferanse COP28, som finner sted i Dubai på slutten av året.

«Vi vil fortsette å kreve penger fra rike nasjoner som kompensasjon for skogbevaring og bærekraftig økonomisk utvikling for de millioner av mennesker som bor i Amazonas-jungelen. Vi vil kjempe hardt mot avskoging og ønsker at en ny grønn industrialisering skal finne sted i Amazonas», sa presidenten foran toppmøtevert Luiz Inácio Lula da Silva.

Omtrent 60 prosent av regnskogen i Amazonas ligger i Brasil, og Lula har gjort det til en av hans prioriteringer å stoppe avskogingen, som ble betydelig forverret under hans forgjenger Jair Bolsonaro. I løpet av de syv månedene av Lulas regjering (siden i januar) har avskogingen i regionen økt Sammenligning Sammenlignet med året før falt den med rundt 42 prosent. Ifølge Lula bidro tiltakene hans statsråd til dette, som å øke patruljer mot ulovlig hogst og ulovlig gruvedrift.

Representanter fra Indonesia, Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo, som også har store tropiske skoger, er også invitert til Amazonas-toppmøtet. De inviterte inkluderer Frankrike, i hvis fransk-Guyana-avdeling Amazonas-regionen også strekker seg litt, samt Tyskland og Norge, de viktigste bidragsyterne til det såkalte Amazonas-fondet.

Representanter for internasjonale og regionale institusjoner som FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO), Inter-American Development Bank (IDB) og New Development Bank i BRICS-gruppen (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika ) vil også delta på møtet i Belém. Bankene deltar, som siden i år har vært ledet av den tidligere brasilianske presidenten og Lulas partifelle Dilma Rousseff.

Amazonas-toppmøtet er først og fremst et møte mellom Bolivia, Brasil, Colombia, Ecuador, Guyana, Peru, Surinam og Venezuela, det vil si statene som signerte Amazonas samarbeidsavtale i 1978. Målet deres er å jobbe sammen for å beskytte Amazonas og bruke ressursene bærekraftig. I 1995 grunnla disse landene Amazon Cooperation Treaty Organization (OTCA), hvis siste toppmøte fant sted i den brasilianske byen Manaus i 2009.

I dag møtes utenriksministrene fra Amazonas-landene i Belém, og fra fredag ​​til søndag ble det holdt et møte kalt «Amazon Dialogues» i samme by, med deltagelse av representanter for sivilsamfunnet så vel som statlige organisasjoner Eksempel: den brasilianske miljøministeren Marina Silvaová.

I tillegg til Lula vil statsoverhodene i Amazonas-regionen også omfatte lederne av Colombia, Bolivia, Peru og Guyana, Gustavo Petro, Luis Arce, Dina Boluarte og Irfaan Ali. Venezuelas president Nicolás Maduro er også ventet. Presidentene i Ecuador og Surinam, Guillermo Lasso og Chan Santokhi, vil sende representanter.

Den brasilianske presidenten forventer blant annet en avtale fra toppmøtet for å styrke kampen mot kriminelle grupper som utvinner edle metaller og tre i Amazonas eller handler med dyr, narkotika, våpen og mennesker. Lula ønsker også felles forpliktelser for å beskytte urfolk som bor i regnskogen i Amazonas.

I forkant av Amazonas-toppmøtet oppfordret Human Rights Watch deltakerne til å implementere Escazú-avtalen (oppkalt etter byen i Costa Rica hvor den ble signert i 2018). I den forpliktet 25 land i Latin-Amerika og Karibia seg til å beskytte miljøet, involvere offentligheten i beslutninger om miljøspørsmål eller sikre sikkerheten til miljøaktivister. Avtalen trådte i kraft i 2021, men så langt har bare 15 land ratifisert den. Av deltakerne i Amazonas-toppmøtet er det bare Ecuador, Bolivia og Guyana som har ratifisert det.

Regnskogen i Amazonas regnes som planetens «grønne lunge», siden den spiller en nøkkelrolle i å absorbere klimagasser som bidrar til klimaendringer. Amazonasbassenget, med et område på omtrent syv millioner kvadratkilometer, er det mest biologiske mangfoldet i verden og er hjemsted for rundt 16 000 kjente trearter. Selve skogen dekker rundt 5,5 millioner kvadratkilometer, hvorav 60 prosent er i Brasil, rundt 13 prosent i Peru og ti prosent i Colombia, og den strekker seg også til Venezuela, Ecuador, Bolivia, Guyana, Surinam og Fransk Guyana.

Reklame