Kommentar Dette er en kommentar skrevet av et medlem av redaksjonen. Kommentarer uttrykker forfatterens synspunkt.

Og det skjedde med historier fulle av reinsdyr, magi og monstre.

Spennende og utenomjordiske fenomener for en nysgjerrig leserskare fra Paris, Roma og Berlin.

Slik ble bildet av de «andre» oss, nordlendingene, dannet; eksotiske naturmennesker formet av deres dramatiske og tøffe miljø.

Etter de utenlandske eventyrerne kom de for å befeste bildet av ansvarlige mennesker fra Sør-Norge.

Men der utenforstående likte å se oss som edle villmenn, malte sørlendinger et mer negativt bilde av vår antatte primitivitet.

Dette «ytre bildet» av Bodø og Nordland ble sterkt påvirket under åpningsseremonien til Bodø 2024.

Et spektakulært show takket være førsteklasses lys og lydeffekter, men en merkelig retrospektiv historie innholdsmessig: den altfor kjente historien om en hai, en rype og et reinsdyr.

Et symptom er at nesten alt moderne i forestillingen har blitt importert; lyden av Trondheim og lyset fra Tyskland.

Det regionen selv tilbød var i stor grad preget av den eksotiske fortellingen om oss som hadde preget utsikten utenfra siden 1500-tallet.

Et syn som vi nordlendinger endelig har omfavnet og gjort til vårt eget.

I 1496 gikk den russiske hoffmannen Gregorij Istoma gjennom Nord-Norge mellom Moskva og København.

Han søkte støtte fra den danske kongen i en krig mot Sverige om kontroll over Østersjøen.

Ruten gjennom Norge ble ansett som den sikreste ruten, og Istoms rute gir den første publiserte beskrivelsen av Nord-Norge.

Istoms reise åpner årets bok av Terje Øiesvold om «Nordkalottens billedhistorie», en fascinerende samling illustrerte reisehistorier fra Nord-Norge.

Alle er preget av en sterk fascinasjon for landskap og villmark, som ofte materialiserer seg gjennom møte med samiske reindriftsutøvere.

Et annet gjennomgående trekk er beskrivelsen av magi og trolldom, kulde og snø, samt natur bebodd av sjømonstre og monstre.

Rike fiskeplasser i Norrbotten og langs kysten av Nordland er også beskrevet i Olaus Magnus sitt mesterverk «Historia» fra 1555.

Alt eksotisk og fremmed for europeiske lesere er tiltenkt boken.

Reinsdyr, fisk, magi og kulde. Vil vi vite noe av dette under åpningsseremonien?

Og ja, dette er viktige deler av Nordlands historie. Men bare en del.

Spesielt når vi snakker om Bodø, som ble bygget på handel og hadde sin egen festning under Napoleonskrigene for å beskytte byen mot engelske krigsskip.

Disse tiltakene burde ikke vært rettet mot oppdrettere eller samiske reindriftsutøvere.

De ville begrense Bodøs rolle som lager og distribusjonssenter for russisk korn, som ble importert for å omgå den britiske blokaden som hadde forårsaket hungersnød i landet.

Slik sett får vi et tydelig og politisk korrigert utdrag fra Bodøs historie.

Det større problemet er at hele showet føles totalt tilbakeskuende.

Dagens Nordland er drevet av laks, energi og teknologi. Det er kanskje ikke så lett å produsere kultur, men de prøvde ikke engang å gjøre det her.

Kanskje bortsett fra det spektakulære lysshowet, helt utenfor.

Som kort sagt blir et klart ytre syn.

For rundt 25 år siden ble forestillingen «Den fordømte nordlending» en kjempesuksess over hele landet, både hos seere og kritikere.

Med ett viktig unntak, Geir Are Jensen i Nordlandsposten, som ikke fant showet morsomt i det hele tatt.

I stedet tilbød han et retrospektivt bilde av nordlendinger som ingen under 30 ville kjenne igjen, hevdet han, i hvert fall ikke de som bodde i byen.

Så dette er ingen ny diskusjon, og dessverre er det tydelig at deler av åpningsforestillingen til Bodø 2024 får Rallkattlia til å virke som et modernistisk fyrtårn.

Røtter og tradisjon er viktig for alle bedrifter, men denne forestillingen har snublet så langt i røttene at du må lure på hvem den var for.

Kanskje er dette en del av nøkkelen til å forstå hvorfor ting skjedde som de gjorde.

For det er nok ikke først og fremst fordi du ikke kunne eller ville gjøre noe annet.

Samene har spilt en avgjørende rolle for at Bodø ble europeisk kulturhovedstad, og inspirasjonen til kulturell og turistisk utveksling er en av EUs motivasjoner for hele kulturbyprosjektet.

Og så finner vi «andres» synspunkt. For sett fra Paris, Roma og Berlin fungerte showet utvilsomt veldig bra.

Det rapporteres mye medieoppmerksomhet rundt showet, for eksempel i Tyskland. Kanskje det vil lokke noen turister til å komme hit.

Da får vi håpe å ha nok attraksjoner til å kompensere for skuffelsen over fraværet av rein i Bodøs gater.

Uansett bil vil Bodø 2024 bidra til at historien om Norge for mange europeere alltid er historien om Norden. Med et snev av historie.

Så får vi håpe at de også lar seg inspirere til å lære mer om nåtidens og fremtidens Bodø og Nordland.

Bodø 2024 sprengte fortsatt og hva får man egentlig for 20 millioner kroner?

2024-02-05 22:29:00
1707167688
#Debatt #Bodø #åpning #show #Bodø #vil #Rallkattlia #opptre som #flaggskip #modernist