Spenningen har økt i nesten en måned ved Israels nordlige grense, der enheter fra den libanesiske militante bevegelsen Hizbollah er til stede. Etter Hamas» terrorangrep mot Israel i begynnelsen av oktober økte antallet hendelser i det tradisjonelt eksplosive området ytterligere. Imidlertid har de fleste angrepene vært begrenset til grenseområdet, noe som tyder på at begge sider ønsker å unngå en farlig eskalering.

Siden begynnelsen av oktober har det imidlertid vært bekymring eller håp i hele Midtøsten om at Hizbollah vil åpne en andre krigsfront mot Israel på dens nordlige grense og utløse en større konflikt. Hizbollah, i likhet med Hamas, den syriske regjeringen og de jemenittiske opprørerne, faller innenfor den iranske innflytelsessfæren og er en av den jødiske statens tradisjonelle fiender.

Lederen for Libanons sjiabevegelse, Hassan Nasrallah, som ofte henvender seg til sine støttespillere i direkte taler, har ikke uttalt seg offentlig siden begynnelsen av oktober. Bare en lang stillhet forårsaket Ifølge media er det en forventning om at sjefen for Hizbollah kommer med en viktig uttalelse fredag.

I en forhåndsinnspilt uttalelse hevet Nasrallah stemmen og anklaget Israel for å begå forbrytelser på Gazastripen. Ifølge ham ligger det fulle ansvaret for krigen hos USA, som rett og slett bruker Israel som mellomledd. På den annen side fremhevet han motet til palestinerne som bor i regionen.

Selv om han uttrykte støtte til Hamas-angrepene 7. oktober, benektet han at Hizbollah på noen måte var involvert. Ifølge Nasrallah var det bare palestinerne som sto bak.

«Hvis vi ønsker å finne en helt legitim krig, så er det ingenting bedre enn å kjempe mot sionistene. «Det er den eneste krigen som fortjener å bli utkjempet,» sa Hizbollah-lederen. Han beskrev dagens hendelser i Gaza som en avgjørende kamp.

Ifølge Al Jazeera skisserte Nasrallah også to hovedmål for Hizbollah – å få slutt på krigen i Gaza og beseire Hamas.

Han sa imidlertid lite om Hizbollahs involvering i konflikten. På slutten av talen gjentok han flere ganger at alle utviklingsscenarier var åpne. Ifølge ham er en spredning av konflikten til Libanon alt annet enn umulig.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har advart om en «ufattelig» reaksjon dersom Hizbollah åpner en ny front i konflikten. USA prøver også å fraråde gruppen fra å gripe inn.

I forrige måned sa USAs forsvarsminister Lloyd Austin at USA ikke vil nøle med å gripe inn dersom noen organisasjon eller land ønsker å eskalere konflikten mellom Israel og den palestinske Hamas-bevegelsen.

En fullskala krig ville få katastrofale konsekvenser for Libanon. Videre har opptrappingen liten offentlig støtte, med unntak av Hizbollah-tilhengere. Landet har vært i økonomisk og politisk krise i mange år, og landet har ikke engang en riktig fungerende regjering. bemerket hun BBC kringkaster.

Etter år med forberedelser til å kjempe mot Israel, Hizbollah rester Ifølge den libanesiske avisen L’orient Today er han nå dratt mellom å opprettholde sin troverdighet som en forsvarer av palestinerne og å være nølende med å trekke landet inn i en total krig.

Den libanonbaserte sjiapolitiske bevegelsen ble grunnlagt som svar på israelske angrep i 1982. Gruppen har en sterk militærfløy og regnes som en av de mest bevæpnede ikke-statlige aktørene i verden. Siden grunnleggelsen har Hizbollah imidlertid også etablert seg som en integrert del av libanesisk politikk og dekker i tillegg til militære aktiviteter også sosiale områder og religionsundervisning i landet.

Vestlige land beskriver gruppen som en terrororganisasjon. Hizbollah har lenge åpent uttrykt støtte til Hamas sine aktiviteter, selv om de to gruppene har sterke ideologiske forskjeller.

Ifølge Břetislav Tureček, leder for Senter for Midtøstenstudier ved Prahas hovedstadsregion, rettferdiggjør begge bevegelsene kampen mot Israel på samme måte – som et forsøk på å undertrykke Israels okkupasjon av arabiske områder.

«For eksempel påpeker Hizbollah at Israel fortsatt okkuperer deler av libanesisk territorium. Dette er de såkalte Shiba-farmene, som ligger på grensen mellom Libanon og Syria og hvor israelerne oppholder seg som en del av okkupasjonen av de syriske Golanhøydene», har eksperten tidligere forklart til Seznam Zpravy.

For Israel ville Hizbollahs og dermed Libanons inntreden i krigen vært en større utfordring enn før. Mens Hamas sitt arsenal i stor grad er avhengig av improvisert teknologi, har Hizbollah et enormt arsenal som inkluderer presisjonsstyrte raketter som er i stand til å trenge dypt inn i israelsk territorium og titusenvis av godt trente og erfarne jagerfly.

Den siste store krigskonflikten mellom den libanesiske bevegelsen og Israel fant sted i juli 2006, da den såkalte andre Libanon-krigen brøt ut. Der befestet gruppens nåværende leder sin posisjon.

Nasrallah overtok ledelsen av Hizbollah i 1992 etter at Israel myrdet gruppens medgründer og tidligere leder, Abbas al-Mousavi. Under Nasrallahs ledelse ble gruppen forvandlet til en politisk enhet og fikk representasjon i det libanesiske parlamentet.

«Personligheten til Hizbollahs tredje generalsekretær, Hassan Nasrallah, og den militante veien han har valgt er en nøkkelfaktor i partiets appell til både krigere og støttespillere.» «Nasrallah har utvilsomt fortjent en plass blant de beste de siste årene representanter for partiet. arabisk verden.» Hun skrev Aurelie Daher, en ekspert på militante grupper fra Sciences Po i Paris.

Selv om Hizbollah led betydelig flere tap enn Israel i 2006, hevdet Nasrallah senere at sammenstøtene var en suksess for gruppen. Takket være hans evne som sjef for de væpnede styrkene til å begrense den israelske fienden, var Nasrallah i stand til å bygge en legende rundt navnet hans. beskrevet den libanesiske uavhengige serveren L’orient Today. Han gjorde seg også bemerket med en særegen talemåte som krevde militær aksjon.

Hans karisma understrekes også av forventningene rundt torsdagens tale. «Millioner av arabere rundt om i verden vil se på talen hans. De vil lytte til den eneste lederen i regionen som er i stand til å uttrykke sitt sinne og fortvilelse.» han sa til Al Jazeera Mohamad Hage Ali fra Beirut Carnegie Center for Midtøsten.

I 2011 kom Nasrallah på Time Magazines prestisjetunge liste over de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden.

I en serie intervjuer nektet Nasrallah gjentatte ganger å anerkjenne staten Israel, og uttalte at han anså dens eksistens som ulovlig og urettferdig.

Nasrallah er også den ledende skikkelsen i den regionale militæralliansen som Iran dannet som en motvekt til USA og Israel. minnet hun om Reuters-byrået. Den såkalte «motstandsaksen» refererer til palestinske, libanesiske, syriske og andre grupper nær Teheran og fiendtlige mot Israel.

Gruppenes tilknytning til Iran er fortsatt kontroversiell. «Pro-iranske proxy-grupper har også sin egen agenda og er ikke fullstendig kontrollert av Iran, et eksempel er Hamas.» Men Hizbollah er noe annet, det er kontrollert direkte fra Teheran, bemerket den kurdiske analytikeren Ziryan Rojhilati for Seznam Zpravy.