Ytterøy er en del av Levanger kommune. Du kan komme hit med ferge, og det var akkurat det mange litauere gjorde, på jakt etter arbeid, og den lille byen med 600 innbyggere ble fylt med 100 nye innbyggere – fra Litauen.

«Jeg synes det er trygt og trivelig her. Det er en liten øy, men det er nok plass her. I Litauen var jeg ofte redd når jeg måtte reise et sted. Jeg kommer fra en ganske stor by og noen av menneskene der var skremmende. Alt er åpent og fritt her, vi leker og går i skogen, sier den elleve år gamle jenta.

Jeg lærte nye ting av litauerne.

I likhet med Salome er også Runar Nøst ungdomsskoleelev. Han synes det er kult at halvparten av skolens elever er fra Tröndelag og den andre halvparten er barn av litauiske innvandrere.

«Det er interessant å høre hva slags skoler det finnes i ditt land. Jeg lærte også litt litauisk, noe som er veldig interessant, sier Runar.

Øyas innbyggere ønsker litauere hjertelig velkommen – de prøver å bli kjent med nykommernes kultur. Litauisk mat er til og med på skolens meny for elevene.

«Vi prøver også nye retter fra deres land. Favorittkaken min er forresten den litauiske, smiler Runar.

Bli kjent med en ny kultur

Oddrun Laugsand, direktør ved Ytterøy skole, forteller at skolen ser ansvarlig på forholdet mellom litauere og nordmenn.

«Flere litauere jobber på skolen og vi tar hensyn til språkforskjeller. Kyllingfabrikken på øya er også glad for litauerne, så situasjonen er en «vinn-vinn» for alle på øya, sier skolesjef Laugsand.

«Selvfølgelig ønsker vi å bli bedre kjent med den litauiske kulturen og landet, så i mai reiser hele skolens ansatte til Litauen. Der skal vi blant annet se det litauiske utdanningssystemet, som mange elever kom fra. ” fortsatte rektor.

Virksomheten er avhengig av litauerne

«Ytterøykylling AS» er en kyllingfabrikk som har blitt en inntektskilde for de fleste litauere på øya. Her er 80 av 100 ansatte litauere. Selskapet er den største matvarefabrikken på øya og ifølge sin leder Lasse Kjønstad respekterer selskapet det fredelige livet på øya og er takknemlige overfor litauere for å ha bidratt til øyas velstand.

– Vi vet at det ville vært mye roligere her uten Ytterøykylling, og det respekterer vi, sier han.

Arbeidsmigrasjon er nødvendig

Litauere begynte å reise til Ytterøy for ti år siden. Fabrikken trakk til seg arbeidsinnvandrere som gjør det nordmenn ofte ikke vil. Reidar Almås er seniorforsker ved Ruralis, tidligere forsker ved Norsk senter for bygdeforskning og professor ved Teknisk-naturvitenskapelig universitet Trondheim. Han er overbevist om at arbeidsinnvandrere gjør livet lettere i landsbyer og tynt befolkede områder. I hvert fall for en kort stund.

«Derfor har ikke alle landsbyer fabrikker hvor mange kan jobbe.» og integrering av innvandrere ble. – Ytterøy og andre steder som har med høns og gårder å gjøre er ikke mye forskjellig – innvandrerarbeidet er nyttig overalt, sier Reidar Almås.

Litauere reiser fortsatt til øya og økende immigrasjon øker landets økonomi. Ifølge Norges statistikk var det for 20 år siden knapt noen innvandring i landet på grunn av dårligere økonomiske forhold og færre flyktninger.

Kilde: Nei nei

En norsk øy hvor én av fem personer snakker litauisk

sfgdfg