Forskere oppdaget vraket mens de forsket som en del av prosjektet Mission MjøsaMålet er å kartlegge bunnen av den 363 kvadratkilometer store innsjøen ved hjelp av høyoppløselig sonarteknologi.

Eksperter fra forskningsinstituttet Forsvarets forskningsinstitutt (Forsvarets forskningsinstitutt, FFI) så først forliset for rundt to år siden. På den tiden ble det forsøkt i utvalgte deler av innsjøen å finne og kvitte seg med en stor mengde ammunisjon som lå i den.

Titanic-mysteriet: Forskere finner endelig ut hva det mystiske stedet ved siden av vraket er

Tilsvarende Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Mjøsa med base i Trondheim er drikkevannskilden til rundt hundre tusen mennesker i Norge, så ammunisjonen utgjorde en stor helserisiko. Oppdagelsen av sunkne skip var bare en merverdi.

«Jeg forventet at når vi kartla ammunisjonen som ble sluppet, ville vi også oppdage skipsvrak. «Sannsynligheten for å finne godt bevarte vrak i innsjøen ble anslått å være ganske høy,» sa han CNN seniorforsker i marinarkeologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og misjonssjef Øyvind Ødegård.

Et middelalderkar under lupen

Det nylig oppdagede forliset ligger på en dybde på omtrent 411 meter. Forskere fanget det på sonarbilder, et system som bruker lydpulser for å oppdage og måle området under vannoverflaten. Bildene viste at skipet var rundt 10 meter langt.

Ferskvannsmiljøet og de få bølgene har holdt skipet i nesten intakt stand. Så godt som den eneste skaden er korrosjon av noen få jernspiker i hver ende av skipet. Ifølge Ødegård er slitasjen på metallet et tydelig bevis på at vraket har ligget lenge på bunnen av innsjøen, da korrosjonen ville tatt hundrevis av år.

Sentralroret er trolig plassert i akterskipet. Dette er et kontrollelement som har blitt funnet på skip siden rundt slutten av 1200-tallet. Av denne grunn anslår arkeologer at byggingen av skipet fant sted tidligst på 1200-tallet og ikke senere enn 1850-tallet.

En sjelden oppdagelse på bunnen av havet: I Sverige feirer man å ha løst et århundregammelt mysterium

Det ser også ut til at skipet den gang ble bygget etter nordisk teknikk, hvor skrogplankene overlapper hverandre. Denne metoden ble brukt i vikingtiden for å gjøre et skip lettere og sterkere. Dette omtales som den såkalte klinkerkonstruksjonsmetoden.

Forskeren Ødegård antar også at skipet sank til bunns i dårlig vær fordi vraket lå midt i innsjøen. «Det er svært sannsynlig at skipet brukte firkantede seil, noe som viste seg vanskelig for seilere under ekstremt vindfulle forhold,» forklarte han.

Det er enda mer å oppdage

Forskerteamet brukte det norske teknologiselskapet Kongsberg Maritimes toppmoderne autonome undervannsfartøy Hugin for å kartlegge bunnen av innsjøen. Ifølge Ødegård er dette første gang et slikt apparat er brukt i ferskvannsmiljø, og det har sjelden vært brukt i arkeologi før. Han beskrev Hugins bruk av forskning for anledningen som «en stor sjeldenhet».

På den siste dagen av undersøkelsen sendte forskere undervannsdroner ned for å ta bilder av vraket, men måtte avbryte oppdraget på grunn av dårlig vær. Ødegård vil gjerne komme tilbake neste år og prøve igjen.

I mellomtiden fortsetter forskerne å kartlegge bunnen av innsjøen omfattende. Så langt har de kartlagt 39 kvadratkilometer, noe som betyr at det fortsatt er mye arbeid foran dem. Ødegård regner med å oppdage flere vrak. «Vi var i stand til å finne skip fra begynnelsen av menneskelig aktivitet i det maritime domenet. Og de kan være i like god stand,» la han til.

norsk historie

Det eldste skipet som forskere så langt har oppdaget i norske farvann er blokkskipet Sørum, som ble funnet i Bingenhøyden ved Glommaelva. Den ble trolig skrevet i 170 f.Kr. Opprettet. Det nesten 2200 år gamle vraket var i god stand til tross for alderen.

– Forlis av tre kan godt bevares i ferskvann fordi de mangler organismene som normalt spiser ved og som finnes i havet, for eksempel, forklarer Ødegård.

Han var skjult i 85 år. De fant et kjent forskerkamera i breen og filmen ble bevart

Etter hans mening kan Mjøsa romme lignende skatter. «Hvis vi fortsetter å lete etter intakte jernalder- og middelalderskip i Norge, kan Mjøsa være det rette stedet. Faktisk er den stor nok til å ha sin egen betydelige maritime historie med en stor andel av sjøfart og handel,» bemerket han.

I vikingtiden fungerte innsjøen som en viktig handelsvei. – Uavhengig av alderen på funnene vil hvert av dem hjelpe oss å bedre forstå hvordan utviklingen av skipsbyggingstradisjonen i innlandet sammenlignet med det som skjedde på kysten av de nordiske landene, sa oppdragsdirektør Ødegård.

Mjøsa er Norges største innsjø. Den ligger i den sørlige delen av Norge, omtrent 100 kilometer nord for hovedstaden Oslo. Området er 365 km² og volumet av innsjøen er estimert til rundt 56 km³. Det dypeste punktet i innsjøen er 468 meter under overflaten.

Fra det sørligste punktet ved Minnesund i Eidsvoll til det nordligste punktet ved Lillehammer måler innsjøen 117 kilometer. På det bredeste punktet er den 15 kilometer lang.