Introduksjon
Den storstilte invasjonen av Ukraina førte til en kraftig økning i antallet flyktninger som ankom Norge. Det er imidlertid mangel på systematisk informasjon om helse- og omsorgsbehovene til denne gruppen, som kan avvike vesentlig fra andre flyktninggruppers. . Det er fortsatt få studier om flyktningers helsebehov, og for å muliggjøre bedre planlegging og utvidelse av helsetjenester til ukrainske flyktninger i Norge, trengs mer systematisk kunnskap.
Denne studien hadde som mål å måle selvrapporterte helse- og helsebehov hos et utvalg voksne flyktninger fra Ukraina, sammenlignet med den norske befolkningen. Et sekundært mål var å vurdere informasjonen som ble mottatt om helsetjenester og tilgang til dem i Norge.
Metoder
Rekruttering og undersøkelsesdesign
Målpopulasjonen besto av voksne flyktninger fra Ukraina som ankom Norge i 2022. Data ble samlet inn via et online digitalt spørreskjema (UKR-R undersøkelse) som en del av en tverrsnittsstudie utført blant 28th oktober 2022 – 31st januar 2023. Flere undersøkelseselementer ble hentet fra eksisterende norske folkehelseundersøkelser, inkludert en kortversjon av Hopkins Symptom Checklist (HSCL-5) som måler psykiske plager. Data fra fem folkehelseundersøkelser i norske fylker mellom 2020 og 2022 (NOR-undersøkelser, n=256 920) ble brukt som sammenligningsgruppe. UKR-R-undersøkelsen inneholdt i tillegg spørsmål om vanlige helsehjelpsbehov samt informasjon om helsetjenester og tilgang til dem i Norge.
Deltakere i UKR-R-undersøkelsen ble rekruttert gjennom flere potensielle fysiske og sosiale kontaktpunkter, inkludert asylmottak, kommuner, ideelle organisasjoner og Facebook-grupper for flyktninger i Norge. Respondentene fikk tilgang til spørreskjemaet ved å skanne en QR-kode eller via en lenke på plakater og flyers eller via innlegg på sosiale medier.
Statistiske analyser og vekting
Resultatene av utfallsmålene ble vektet etter alder og kjønn på alle ukrainske flyktninger registrert med kollektiv beskyttelse i Norge. Data fra NOR-undersøkelsene ble også vektet i forhold til målpopulasjonen for å vurdere om UKR-R-undersøkelsens respondenter hadde andre helsehjelpsbehov enn en tilsvarende norsk befolkning.
Resultater
Deltakere i UKR-R-undersøkelsen
UKR-R undersøkelsesrespondenter (ikke= 731) var 83 % kvinner, de fleste i alderen 30 til 39 (36 %) og 40 til 49 (29 %), 69 % hadde fullført høyere utdanning og 53 % hadde ansvar for minst et barn under 18 år. Norge. 95 prosent hadde bedt om eller tenkt å be om kollektiv beskyttelse, og 79 prosent av dem var allerede bosatt i en kommune. De fleste respondentene (93 %) rapporterte å ha blitt testet for tuberkulose, men nyere ankomne var mindre sannsynlig å ha blitt testet for tuberkulose.
Selvrapportert helsetilstand
48 prosent av respondentene i UKR-R-undersøkelsen vurderte sin generelle helse som god eller svært god, sammenlignet med 73 % av respondentene i NOR-undersøkelsen (s<0,001). 31 prosent av respondentene i UKR-R-undersøkelsen vurderte tannhelsen som god eller svært god, sammenlignet med 74 % av respondentene i NOR-undersøkelsene (s<0,001). Eldre mennesker hadde en tendens til å vurdere sin generelle helse og tannhelse som dårligere enn yngre aldersgrupper.
UKR-R-respondentene hadde en gjennomsnittlig HSCL-5-score på 2,24 (95 % KI: 2,18, 2,29), sammenlignet med 1,60 (95 % KI: 1,595, 1,601) i NOR-undersøkelsene, der gjennomsnittsskårer over 2 kan indikere psykiske plager. Flere respondenter i UKR-R-undersøkelsen enn i NOR-undersøkelsene rapporterte å ha vært ekstremt eller ganske plaget den siste uken av nervøsitet eller indre skjelving, en følelse av frykt, en følelse av håpløshet med tanke på fremtiden, en følelse av tristhet eller tristhet og for mye bekymring for fremtiden. tingene.
Flere respondenter i UKR-R-undersøkelsen rapporterte å ha langvarige sykdommer eller helseproblemer sammenlignet med NOR-undersøkelsene (58 % mot 44 %, s<0,001). I begge undersøkelsene sa 73 % av de spurte at deres langvarige sykdommer eller helseproblemer påvirket deres daglige liv i noen eller stor grad (s= 0,11). Andelen personer som rapporterer langvarig sykdom og i hvilken grad hverdagen påvirkes øker med alderen.
En tilsvarende andel i UKR-R- og NOR-undersøkelsene rapporterte å ha funksjonshemming eller problemer på grunn av skade (19 % mot 22 %, s=0,06), men flere i UKR-R-undersøkelsen indikerte at de påvirket hverdagen deres i noen eller stor grad (77 % mot 73 %, s<0,001). Andelen som rapporterte funksjonshemming og i hvilken grad deres daglige liv ble påvirket økte med alderen.
Selvopplevd helsehjelpsbehov, informasjon om og tilgang til helsetjenester i Norge
De fleste respondentene i UKR-R-undersøkelsen rapporterte at de trengte helsetjenester 2-4 ganger i året på grunn av langvarige sykdommer, helseproblemer eller funksjonshemminger. Sytti prosent trengte å oppsøke lege, psykolog eller annet helsepersonell de siste 12 månedene, og 81 % av dem hadde en konsultasjon. Eldre respondenter rapporterte generelt et større behov for helsetjenester enn yngre respondenter. 86 prosent av de spurte sa at de trengte helsehjelp i Norge. Av disse svarte 32 % at de fikk den helsehjelpen de følte de trengte, 42 % svarte «Til en viss grad» og 26 % svarte at de ikke gjorde det.
39 prosent av de spurte sa at de mottok informasjon om helsetjenester i Norge på en måte de kunne forstå, mens 49 prosent svarte «Til en viss grad». De fleste sa at de visste hvordan de skulle kontakte lege eller annet helsepersonell hvis de trengte hjelp, enten fullt ut (49 %) eller til en viss grad (43 %). Nyankomne rapporterte mindre sannsynlighet for å få forståelig informasjon om helsetjenester, å vite hvordan de skulle kontakte helsetjenester og å rapportere at de fikk den helsehjelpen de følte de trengte i Norge.
Diskusjon
Denne undersøkelsen ga mer systematisk informasjon om helse- og helsebehovene til ukrainske flyktninger i Norge. Respondentene vurderte sin generelle helse og tannhelse som dårligere enn den norske befolkningen. I gjennomsnitt rapporterte respondentene flere symptomer på psykiske plager og høyere andeler rapporterte at de led av langvarige sykdommer, helseproblemer eller funksjonshemninger sammenlignet med NOR-undersøkelser. Samtidig var vurderinger av generell helse blant respondentene i UKR-R-undersøkelsen høyere enn gjennomsnittet av befolkningen i Ukraina, men lavere enn andre flyktning- og innvandrergrupper i Norge. De høyere nivåene av psykiske plager som er observert blant flyktninger er forventet og i samsvar med eksisterende kunnskap. Rapporter fra Ukraina antyder også en viss grad av underbehandling av psykiske problemer og barrierer for helsehjelp, inkludert stigma. De relativt høye andelene kardiovaskulære risikofaktorer og kroniske luftveissykdommer stemmer også overens med ukrainske folkehelserapporter.
Sammenlignet med andre flyktninggrupper vil kortere geografisk avstand og færre praktiske og juridiske hindringer gjøre det lettere for ukrainere med helseproblemer å søke tilflukt i Norge. Å sikre oppfølging og kontinuitet i behandlingen ved langvarige sykdommer eller helseproblemer blant flyktninger, samt støtte til psykiske plager og psykisk helsevern, representerer viktige helsebehov. I tillegg kan tannhelse også være et betydelig helsebehov blant flyktninger. Det store antallet flyktninger som forventes frem til 2023 og den høye andelen barn og kvinner i fertil alder må også tas med i betraktningen ved planlegging og utvidelse av helsetilbud til denne gruppen flyktninger.
Selv om de fleste respondenter med behov for helsehjelp har vært på konsultasjon, er ikke dette tilfellet for alle, og det er fortsatt indikasjoner på at enkelte helsebehov ikke blir dekket. Dette kan relateres til respondentenes kunnskap om helsesystemet i Norge. Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at særlig blant nyere innvandrere kan informasjon om og tilgang til helsetjenester i Norge forbedres.
Undersøkelsen baserte seg på selvvalg og et digitalt spørreskjema, som sannsynligvis påvirket svarene. Som i andre eksisterende undersøkelser av ukrainske flyktninger, var respondentene hovedsakelig høyt utdannede kvinner. Vekting etter alder og kjønn kompenserer delvis for manglende respons, men vi klarte ikke å justere for potensielle forskjeller i utdanningsnivå. Resultatene er kanskje ikke helt representative og kan undervurdere det generelle helse- og helsebehovet blant flyktninger fra Ukraina. Undersøkelsespostene var i stor grad basert på eksisterende folkehelseundersøkelser i Norge, som muliggjorde sammenligning med et generelt befolkningsutvalg, men på bekostning av et spørreskjema mer skreddersydd til flyktningers helsebehov.
Konklusjon
Undersøkelsen fant at ukrainske flyktninger som ankom i 2022, sammenlignet med en tilsvarende norsk befolkning, vurderte sin generelle helse og tannhelse som dårligere, en høyere andel rapporterte å ha sykdommer eller langvarige helseproblemer og flere symptomer på psykiske plager. Det er indikasjoner på at helsehjelp og informasjonsbehov ikke dekkes eller bare delvis dekkes, spesielt blant de som kom nylig, noe som indikerer et forbedringsområde. Helsestatus og helsehjelpsbehov er ikke statiske og kan endres over tid. Resultatene kan imidlertid bidra til å informere planlegging av helsetjenester og informasjon til flyktninger fra Ukraina, spesielt i kommuner og områder som er vert for et stort antall flyktninger. Fremtidige undersøkelser bør skreddersys bedre til flyktningpopulasjoner og utvides til å omfatte andre flyktninggrupper enn de som kommer fra Ukraina. Andre forskningsmetoder, som registerbaserte studier og kvalitative intervjuer, kan utfylle og bygge på dagens funn.
