Tall fra helseregnskapet viser at løpende helseutgifter utgjorde 56 400 kroner per innbygger i 2014, noe som tilsvarer en volumvekst på 0,1 prosent sammenlignet med 2013. Dette betyr at, justert for pris- og lønnsvekst, holdt seg helseutgiftene per innbygger nesten. uendret fra året før.

Nåværende helseutgifter representerer 9,2 prosent av BNP

Helseutgifter som prosentandel av BNP brukes ofte i internasjonale sammenligninger av helseutgifter. Foreløpige anslag viser at dagens helseutgifter utgjorde 9,2 prosent av BNP i 2014. I 2012 var denne andelen 8,8 prosent. Dette tallet er litt høyere enn EU-gjennomsnittet, som var 8,4 prosent i 2012 – det siste tilgjengelige tallet fra OECD. Blant EU-landene bruker Nederland mest på helse, etterfulgt av Frankrike, med henholdsvis 11,8 og 11,2 % av BNP. For de nordiske landene varierer andelen fra 8,7 til 11,8 prosent. Det er verdt å nevne at for noen land, inkludert Sverige, forventes de nye retningslinjene å føre til økte helsekostnader.

Når man ser på andelen av BNP, kan Norges helseutgifter virke lave sammenlignet med de andre landene nevnt ovenfor. Det er imidlertid viktig å huske på at Norge har et høyt BNP per innbygger. I den årlige Health at a Glance-publikasjonen konverterer OECD helseutgifter til en felles valuta og justerer den for å ta hensyn til forskjeller i kjøpekraft. Ifølge disse tallene har Norge og Sveits de høyeste helseutgiftene per innbygger i Europa.

BNP kan svinge på grunn av prisendringer og variasjoner i olje- og gassproduksjonen. Det er derfor ofte mer aktuelt å bruke Fastlands-Norges BNP for å sammenligne BNP-andeler over tid. Dagens forbruk som andel av Fastlands-Norges BNP har holdt seg stabilt på rundt 11,3 til 11,5 prosent de siste fire årene.

Folkehelseutgifter på 247 milliarder kroner

Andelen offentlig finansiering varierer over tid og mellom land. De siste årene har andelen offentlig finansiering i Norge holdt seg stabil på rundt 85 prosent. Det betyr at det offentlige brukte rundt 247 milliarder kroner på helse i 2014. Til sammenligning var de samlede offentlige utgiftene på 1 418 milliarder kroner, noe som betyr at helseutgiftene utgjorde over 17 % av de totale offentlige utgiftene.

Andelen offentlig finansiering på 85 prosent er godt over EU-landsgjennomsnittet, som var 73 prosent i 2012. Generelt har de nordiske landene en høy andel offentlig finansiering. Norge og Danmark har høyest andel, hver på 85 prosent. Blant de nordiske landene har Finland den laveste andelen, med 75 prosent av helseutgiftene finansiert av det offentlige.

Andelen av utgiftene som finansieres av det offentlige varierer også mellom typer helsetjenester. For noen tjenester betaler husholdningene i stor grad selv, mens det offentlige primært betaler for andre typer tjenester. Tannlegetjenester drar nytte av den høyeste andelen privat finansiering. På den annen side er kurativ sykehusbehandling nesten utelukkende finansiert av offentlige midler. Langtidspleie og rehabilitering er også primært offentlig finansiert. For disse to tjenestetypene overstiger andelen offentlig finansiering 90 prosent.

Bruttoinvesteringer 20 milliarder kroner i 2014

Foreløpige anslag for 2014 viser at bruttoinvesteringer beløp seg til rundt 20 milliarder kroner. Dette er et historisk høyt nivå, delvis knyttet til bygging av nytt sykehus i Østfold.

Av de 20 milliardene var rundt 3,5 milliarder kroner investeringer i forskning og utvikling. Dette inkluderer i hovedsak lønn og andre innsatskostnader knyttet til forskning og utvikling utført i sykehus. FoU representerer verdi i form av kunnskap som kan være nyttig i årene som kommer.

Nye reviderte OECD-retningslinjer

I år følger helseregnskapet de reviderte retningslinjene til OECD System of Health Accounts (2011). Av denne grunn er det noen endringer i klassifiseringen av helsefunksjoner, tilbydere og finansiering, sammenlignet med publikasjoner tidligere år. I tillegg spesifiserer retningslinjene hvilke deler av langtidspleien som skal inngå i helseregnskapet. Dette sikrer sammenlignbarhet mellom land. For Norge endrer ikke de nye retningslinjene omfanget av helseutgifter nevneverdig. Fra 2016 blir det obligatorisk for alle EU/EØS-land å følge de nye retningslinjene.

I tillegg til endringene ovenfor fraråder OECD bruken av begrepet «totale helseutgifter». Målet er heller å bruke begrepene løpende helseutgifter og bruttoinvesteringer hver for seg. Årsaken er at løpende utgifter refererer til sluttforbruk, mens bruttoinvesteringer refererer til etterspørselen etter kapital fra helsepersonell. Disse komponentene bør ikke oppsummeres, fordi de representerer ulike øyeblikk av helseforbruk. I 2014 utgjorde dagens helseutgifter 290 milliarder kroner, mens helseinvesteringene utgjorde rundt 20 milliarder kroner.

Ni mest forfalskede produkter