Kunne Litauens arkitektur, som ennå ikke har funnet sitt nasjonale ansikt, kanskje trekke på erfaringer fra andre land? For eksempel Norge – landet var lenge påvirket av vestlig mote, men bestemte seg til slutt for å gå tilbake til sine verdier.

Hyggelig utsikt hilser deg

Norge, som ligger på den nordlige kanten av Europa, mellom fjorder, steiner, fjell og skog, er nå et land med misunnelsesverdig livskvalitet. Imidlertid er arkitekturen i dette landet blottet for pomp og prakt, skiller seg ikke ut fra omgivelsene og viser ikke drastisk tykkelsen på ens lommebok.

Tre og stein dominerer mange bolighus. De tradisjonelle hyttelignende husene er dekorert med omgivelsene. Selv i delstatshovedstaden Oslo virker koselige setrer i fjellsider og fjordkanter som en liten bygd.

I steinete og fjellterreng krever naturen løsninger som er fascinerende ikke bare på grunn av form eller konstruksjon, men også på grunn av hvordan de passer inn i miljøet.

Sammenlignet med vesteuropeisk kunst og kultur var Norge i århundrer avsidesliggende og provinsielt. Det var en gang et fattig, tynt befolket, ufremkommelig land som i århundrer ble styrt av utlendinger – først danskene, så svenskene. Det antas at det kanskje er derfor det ikke er mange monumentale bygninger her og folketradisjoner råder i arkitekturen.

Nærheten til naturen og dyrkingen av tradisjonelle verdier er som et skilt for norske arkitekter, som prøvde å skape en nasjonal, objektiv arkitektur for et århundre siden.

Har en unik arv

Ved var tilgjengelig for nordmenn overalt og for alle. Å bygge et varmt hjem krevde ikke mye innsats. Men å bygge et steinhus når det ikke fantes teknologi var en luksus. I tillegg er livet i et steinhus kaldt og ubehagelig. Derfor brukes steiner kun til å bygge festninger, helligdommer, fisker- og jegerhytter. Folkehåndverkere forbedret seg ved å bygge tømmerhus. Et høyt nivå av treforedling kan også sees i vikingskip.

Den samiske kulturen har også satt sine spor i Norge. Dette skandinaviske nomadefolket bygde hytter dekket med torv eller skinn på en treramme. Mange samer har tilpasset seg den moderne livsstilen, men det er først de siste tiårene at det har blitt reist bekymring for bevaring av denne unike kulturen.

Flere hundre verdslige trebygninger fra middelalderen er bevart i Norge frem til i dag. Norske husmannsplasser besto av tømmerhusgrupper forbundet med overbygde gallerier. Taket er dekket med gress, som varmer om vinteren og avkjøler om sommeren.

Du kan også beundre de tradisjonelle trekirkene som er typiske for Nord-Europa, hvorav flere titalls er bevart i Norge og står på UNESCOs verdensarvliste. Mange av dem ble bygget før 1350. Dette er et vitnesbyrd om den høye kvaliteten og unike konstruksjonen til disse trebygningene, som ikke har forfalt eller kollapset på 700-800 år.

Tradisjoner ble kombinert med innovasjoner

1800-tallet Etter hvert som industrien utviklet seg og folk strømmet til byer, spiret husene som gjær. Arkitekturen fortsatte å bli påvirket av utenlandske trender. 1900-tallet I begynnelsen av løsrivelsen kom en stil knyttet til tysk og østerriksk til Norge.

Etter at landet sto på beina som en selvstendig stat, vokste ønsket om å skape egne tradisjoner innen arkitektur. Perioden fra 1905 til 1925 ble kalt nasjonalromantikk. Etter at Norsk Teknisk Institutt ble stiftet i Trondheim i 1911, begynte man å utdanne arkitekter og ingeniører. De forsøkte å forstå norsk klima, nødhjelp og byggetradisjoner. Det vekket retningene til nasjonal arkitektur. Allerede på 1910-tallet ble lys, rom og grøntområder arkitekturens grunnleggende idealer.

i 1916 ble anbudet på Oslo Rådhusprosjekt utlyst. Denne strukturen tok 30 år å fullføre – arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsen kom først inn i rådhuset i 1950. Jeg ble ferdig med å male de enorme veggmaleriene. Rådhuset, som representerer den norske nyrenessansen, regnes som unikt. Selv om den sto ferdig for 60 år siden, er de to firkantede tårnene i Oslos skyline fortsatt kontroversielle.

Funksjonalismen kom til Norge på samme tid som resten av Europa. Men nordmennene brukte også nasjonale tradisjoner på den nye filosofien: de brukte naturstein og fokuserte på naturmiljøet.

Les mer om dette emnet i «Hjem»-tillegget til «Kaunas dienos» på mandag.