Du kan også lytte til artikkelen som lydversjon.

Det samme vil trolig være tilfelle før valget til Europaparlamentet til våren neste år.

«Det er absolutt mulig,» sier Otto Eibl, en statsviter fra Masaryk University, for Seznam Zprávy, ifølge at migrasjon kan være et like fremtredende tema som Green Deal, som politikere også høylytt har avvist de siste årene og prøver å bruke den til å få politisk trekkraft.

Det første signalet ble allerede gitt av ANO-bevegelsen, hvis representanter lovet velgerne etter programkonferansen at de ville forberede en endring av asylloven for Tsjekkia.

«Ulovlig migrasjon er vår trussel. «Vi vil ha en ny asyllov som er veldig streng, slik at folk som ikke har virksomhet her ikke bor her,» forklarte ANO-formann Andrej Babiš i slutten av oktober. Bevegelsen hans tyr regelmessig til en form for løfte om beskyttelse mot ulovlig migrasjon.

I forkant av stortingsvalget 2021 valgte ANO-bevegelsen Piratpartiet som sin hovedkonkurrent. I debatter før valget beskrev Babiš jevnlig Pirates-leder Ivan Bartoš som «den viktigste hilsenen som ønsker et muslimsk Europa». Han kommuniserte også gjennom korte samtaler på sosiale nettverk. Hans nattlige rop på Facebook ble legendarisk: «Chatter og hytter for migranter?» Aldri!

– Å gjennomføre en rasjonell valgkamp betyr automatisk å tape, understreker Eibl. Ifølge ham er det imidlertid alltid opp til hver side om de velger en negativ følelse, det vil si frykt, eller en positiv, det vil si håp, for kampanjen. «For eksempel vant Petr Pavel presidentvalget,» minnes statsviteren. Han legger imidlertid til at det er lettere for politikere å regne svovel rundt seg. «Negativitet vil også tiltrekke seg folk som ellers kanskje ikke ville stemme på dette partiet.»

Karel Komínek fra Institutt for politisk markedsføring bekrefter også at negative følelser er en sterk motivator for deltakelse i mindre folkevalg. «Hvis du ser på det uten følelser, er det et kaldt regnestykke. – Jeg tror ikke det ville vært mulig å velge et tema som vekker mer følelser og samtidig tar det inn i den offentlige debatten, sier han. Ifølge ham kan spørsmålet om ulovlig migrasjon vekke sterke følelser blant velgerne bare på grunn av flere videoer og bilder og det påfølgende løftet om at politikeren «ikke vil tillate dette».

Politikerne i SPD-bevegelsen, som introduserte saken for Representantenes hus i 2017 og har hatt konstant støtte på rundt 10 prosent siden den gang, er allerede tradisjonelle «kjempere» mot ulovlig migrasjon. De er jevnlig motstandere av innvandring, og det blir ikke annerledes i den kommende valgkampen til Europa. Bevegelsens program og kandidat vil bli presentert i løpet av de kommende dagene.

Ulovlig immigrasjon og proklamasjoner som lovet en «kamp» mot den, var allerede vanlig i Tsjekkia i regionalvalget i 2016, da ulike grupper stilte i regionene med immigrasjon i deres navn.

For å gi bare ett eksempel: i Ústí-regionen, for eksempel, temaer som «Nei til illegale innvandrere – penger til våre barn», «Dawn with Blok against Islamization», «DSSS – NO to immigrants and the non-adaptable», «Nei til ulovlig innvandring – penger til folk.» Alle holdt seg godt under én prosent av stemmene.

Ifølge statsviter Jan Charvát fra Institutt for statsvitenskap ved FSV UK, har spørsmålet om migrasjon vært noe sovende siden 2015, skjøvet i bakgrunnen og kun av interesse for en veldig smal gruppe velgere. Han mener at temaet nå har kommet tilbake og vil være aktuelt igjen på grunn av hendelsene i Israel og de pro-palestinske demonstrasjonene i Tsjekkia og i verden.

«Selvfølgelig rammes det nå sterkere inn av den anti-israelske dimensjonen, som er relatert til spørsmålet om pro-palestinske demonstrasjoner og deres perspektiv.» Noe som vil være interessant i sammenheng med hele den vestlige verden. «Men i Tsjekkia vil det ha en litt annen form enn i Vest-Europa fordi det er et absolutt minimum av mennesker som vil ha et pro-palestinsk synspunkt,» sier han.

Allerede i 2015 omskapte tsjekkerne migrasjonsdiskusjonen med en spesifikk emosjonell og negativistisk tilnærming. I følge Charvát oppfattes ikke migrasjon her som noe naturlig som skjer, kan skje og vil skje, men som kan korrigeres på ulike måter.

«Vi har redesignet det hele slik at det ikke handler om migrasjon, men om invasjon.» «Vi snakker ikke om migrasjon, men om muslimer som kommer hit for å ødelegge oss,» forklarer han.

Etter hans mening gjør en slik tilnærming politikk til en følelsesmessig kamp som er mye mer attraktiv for folk flest enn bare tørr politikk som omhandler migrasjon og dens håndtering fra et praktisk synspunkt.

«Når politikere snakker om hvor mange mennesker som kan komme hit, hvilke asylvilkår vi vil sette for dem, hvor mange arbeids- eller studievisum vi skal utstede, er det kjedelig og mobiliserer ikke folk.» Men å komme og si: «Vi vil Stopp muslimsk invasjon», høres bra ut. «Du føler deg plutselig som en korsfarer foran Jerusalem», oppsummerer statsviteren med en liten overdrivelse.