Islands Grindavík er «sprukket» og kan brenne. Risikoen er høy, sier forskeren

Lørdag evakuerte myndighetene byen Grindavík sørvest på Island av frykt for et utbrudd og magma som suser til overflaten. Reykjanes-halvøya, som byen berømt for sine geotermiske og fiskespa ligger på, har blitt rystet av en serie på flere tusen jordskjelv de siste dagene.

Ifølge en av dem ble byen delt i to halvdeler av en uttalt sprekk i jorden. Lokalbefolkningen måtte først dra raskt og fikk deretter vende tilbake til hjemmene sine for en kort stund under offisielt tilsyn for å samle verdisaker eller dyr.

Det er ikke kjent hvor lenge lokalbefolkningen nå må vente, om den vulkanske aktiviteten vil roe seg eller tvert imot et utbrudd.

«Men hvis naturen bestemmer at en sprekk skal dukke opp i nærheten av byen, vil utbruddet være eksplosivt eller for farlig med mange giftige gasser, eiendom må etterlates,» sier seismolog Jana Doubravová i et intervju for Seznam Zprávy. som blant annet også deltok i vedlikeholdet av det seismiske nettverket REYKJANET, som strekker seg direkte på Reykjaneshalvøya. Det drives av tsjekkiske forskere fra Institute of Geophysics sammen med Institute of Rock Structure and Mechanics ved Academy of Sciences of the Czech Republic.

Hva står egentlig på spill? Er det virkelig en risiko for at noe lignende som skjedde på øya Heimaey i 1973, hvor hundrevis av hus ble ødelagt eller ødelagt, skjer i Grindavík?

På Heimaey ble situasjonen komplisert av at det er en øy og folk ville ikke kunne forlate øya dersom lavaen skilte dokken. Heldigvis skjedde ikke dette og det var nok tid til å evakuere alle beboerne. Lava, tefra (*pyroklastisk sediment) og aske begravde imidlertid mange bygninger der, som også kan forekomme i Grindavík.

Siden da, har Island opplevd en lignende situasjon med tilsvarende risiko som nå?

Vulkanutbrudd er vanlig på Island, men på grunn av den lave befolkningstettheten på det meste av øya er det vanligvis ikke nødvendig å ty til store tiltak. Den potensielle trusselen påvirker først og fremst noen få gårder som normalt er utsatt for flom fra smeltende vulkaniskapper forårsaket av lavasmelting. Så vidt jeg vet, skjedde de største manøvrene rundt Vestmanøyene i 1973. Selv der var den berørte befolkningen mye mindre.

Hvordan fungerer det å spore en lavastrøm på et slikt dyp? Det er rapportert å være omtrent fem kilometer under overflaten…

Selvfølgelig, hvor lavaen er er bare «estimert» basert på GPS-stasjonsmålinger, InSAR (satellitt laser interferometry) bilder og fordelingen av jordskjelvfoci. GPS-stasjoner og InSAR viser overflatedeformasjon, det vil si hevninger der lava strømmer under overflaten, et stort antall små jordskjelv akkompagnert av magmabevegelser, eller kanter av magmatiske årer. Men inne i magmaen, hvor materialet er varmt og smeltet, kan det ikke lenger forekomme jordskjelv, de oppstår i den omkringliggende bergarten, som utsettes for spenninger på grunn av magma.

Hvor raskt kan situasjonen endre seg? Eller med andre ord: Hvor rask og uforutsigbar kan den eventuelle stigningen av lavaen til overflaten være?

Situasjonen kan endre seg veldig raskt. Dybden av magmaen under overflaten er bare estimert og vi kjenner ikke engang drivkreftene. Mange vulkaner bryter ut uten forvarsel, noen ganger tvert imot, selv etter den observerte stigningen faller overflaten tilbake uten at vann når overflaten.

Et kart fra vulkanologer ved Islands Universitet viser hvordan sprekken skar gjennom hele Grindavík:

Foto: Universitetet på Island.

Kilde: Universitetet på Island.

Vil lokalbefolkningen overlates til naturens vilje til å bestemme om de skal miste hjemmet sitt? Finnes det effektive tiltak som kan minimere mulig skade?

Det avhenger av den spesifikke situasjonen hvor lavaen begynner å renne, hvor raskt, hvordan værforholdene vil være og været generelt. Under det forrige utbruddet i dette området bygde islendinger flere voller for å holde eller styre lavastrømmen, og beskyttet viktig infrastruktur (i 2021 var det hovedsakelig hovedveien).

Så hvis utstrømningen skjer utenfor Grindavík, vil de definitivt prøve å avlede lavaen et sted utendørs, hvis det i det hele tatt er mulig. På Heimaey kjølte de til og med ned fronten av lavastrømmen med brannslukningsapparater, og til slutt klarte de faktisk å redde havna.

Jana Doubravova

Jana Doubravová jobber i den seismiske avdelingen ved Institutt for geofysikk ved Vitenskapsakademiet i Tsjekkia i en gruppe som arbeider med jordskjelvsvermer. Dette innebærer først og fremst den primære behandlingen av måledata ved hjelp av automatiske algoritmer. Hun deltok også i utviklingen av et program for interaktiv manuell prosessering av data fra seismiske nettverk og fortsetter å forbedre det og legge til nye funksjoner. I tillegg deltar den i vedlikehold av seismiske nettverk NETTNETT Og REYKJANET.

Foto: Institutt for geofysikk

Jana Doubravova.

Men hvis naturen bestemmer seg for at det oppstår en sprekk i nærheten av byen, utbruddet er eksplosivt eller for farlig med massevis av giftige gasser, må eiendommen overlates til seg selv.

Lokale forskere skal også frykte at magmaen kan sive ned i havet. Hvorfor kan det være farlig?

Jeg tror det også var en mulighet for at utbruddet ville finne sted offshore i havet, og på grunn av reaksjonen av varm lava med vann ville resultatet bli veldig eksplosivt og produsere giftige gasser som ligner på hvordan det ser ut når varm lava strømmer i hav. Folk er trolig allerede evakuert, men kanskje ville fisk dø i nærområdet og havnen kan også bli ødelagt. Grindavík er den største fiskebyen på Island og kan derfor være svært problematisk for lokalbefolkningen.

Den nåværende sprekken skjedde på samme steder som sprekken fra 1957:

Hvor lenge kan dagens usikkerhet og evakuering vare?

Det er veldig vanskelig å si. Jeg tør ikke engang gjette. Det ble målt en høy SO-konsentrasjon i Grindavík tirsdag2 (svoveldioksid) og risikoen for et utbrudd er fortsatt høy.

Kan magmaet som renner under byen Grindavík i det hele tatt tilskrives en spesifikk vulkan?

På Reykjaneshalvøya pleier vi å snakke om vulkankompleksene som den er direkte sammenvevd med. Fra øst til vest er det seks vulkanske komplekser som passer tett sammen og påvirker hverandre. De er samlinger av mindre vulkaner, kratere og sprekker. Det dannes rader med kratere, i likhet med utbruddet i 2021, da jeg tror det ble dannet syv mindre kratere på rad. De siste effusjonsutbruddene her (i 2021 og 2022) skjedde i Fagradalsfjall-systemet, nå er det Eldvörp-Svartsengi i vest.

roy

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *