Aksjemarkedene i USA steg betydelig i handelen tirsdag. De ble flyttet høyere av inflasjonsrapporten fra oktober, som støttet forventningene om at den amerikanske sentralbanken (Fed) ikke lenger trenger å heve renten. Den amerikanske dollaren på sin side svekket seg som et resultat og tapte to prosent mot kronen.
Den årlige veksten i konsumprisene i USA avtok til 3,2 prosent i oktober fra 3,7 prosent i september. Samtidig ventet analytikerne at inflasjonen skulle falle til 3,3 prosent. Den såkalte kjerneinflasjonen, som ekskluderer svingende mat- og energipriser, falt med en tidel fra året før til fire prosent i oktober.
Ifølge noen eksperter er reduksjonen av inflasjonen til den amerikanske sentralbankens mål på to prosent i rute. «Det er ingen grunn til å tro at målstreken vil være den vanskeligste,» sa Ernst & Youngs sjeføkonom Gregory Daco om de siste inflasjonsdataene.
Etter en kort pause opplevde Wall Street-investorer nok et kjøpsvanvidd da S&P 500-aksjeindeksen, tilsvarende Nasdaq-teknologiindeksen, registrerte en økning på nesten to prosent.
Innen teknologisektoren presterte alle «tungvektere» godt, spesielt aksjene til bilselskapet Tesla, som steg rundt seks prosent. Nvidia-aksjer fortsatte også sin hvilefase, og registrerte sin tiende dag med vekst på rad. Markedsverdien på aksjemarkedet i USA steg på optimismebølgen tirsdag med mer enn 700 milliarder dollar, det vil si med nesten 16 billioner kroner.
«Europeiske aksjeindekser steg også som svar på positive inflasjonsdata, og lukket på en måneds høyde, selv om foreløpige data også viste at eurosonens økonomi trakk seg litt i tredje kvartal, noe som understreker forventningene om en teknisk resesjon hvis fjerde kvartal er tilsvarende svakt. «, bemerket spesialistforhandler David Vantruba, analytiker for Česká spořitelna.
Avlastning for markedene
Mens første halvår var preget av en nedgang i amerikansk inflasjon, akselererte inflasjonen igjen de tre foregående månedene. Dette bruddet og snuingen av trenden fra første halvår ga betydelig lettelse for hele finansmarkedet.
I juni i fjor nådde inflasjonen i USA 9,1 prosent, det høyeste nivået på mer enn 40 år. Den amerikanske sentralbanken svarte med en betydelig økning i styringsrenten, som er mellom 5,25 og 5,50 prosent. Den amerikanske sentralbanken la den også på dette nivået i begynnelsen av måneden, men utelukket ikke ytterligere økninger.
«Hvis det er hensiktsmessig å stramme pengepolitikken ytterligere, vil vi ikke nøle,» sa Fed-formann Jerome Powell forrige uke. Andre sentrale sentralbanktjenestemenn uttrykte lignende følelser. Etter tirsdagens inflasjonsdata er imidlertid markedene fast overbevist om at de amerikanske rentene har nådd toppen, og tvert imot forventer de sitt første rentekutt.
Første reduksjon i juli
Tilsvarende FedWatch-verktøyet, som måler markedets forventninger til endringer i Feds rente, foregriper markedene scenariet at den amerikanske sentralbanken vil kutte renten for første gang på sitt møte i slutten av juli neste år. Samtidig har investorer nesten helt utelukket muligheten for en renteøkning på årets siste møte i desember.
Data om inflasjonsutviklingen i USA hjalp også den tsjekkiske kronen, spesielt mot amerikanske dollar. Den falt også mot andre sentraleuropeiske valutaer på tirsdag før den gjenopprettet noen av de tidligere tapene under handel på onsdag. Kronen steg under 22,50 per dollar-nivået mot den amerikanske valutaen, og markerte sitt beste lukke på nesten 10 uker.
«Gårsdagens bevegelse av kronen beviser bare hvor viktig stemningen på verdensmarkedene er for den for øyeblikket,» sa analytikere fra ČSOB Group. Etter deres mening, uten støtte fra CNB i form av valutaintervensjoner, ville kronen utvilsomt vært mer sårbar enn i første halvdel av 2023.
De viser til at den tsjekkiske nasjonalbankens første rentekutt også er «nærende», noe som ytterligere vil redusere forskjellen mellom avkastningen på kronen og euro eller dollar, den såkalte rentedifferansen.
– Det er nettopp derfor kronen er svært følsom for inflasjonsnyheter fra globale markeder. «Investorer tolker de lavere inflasjonstallene som en «suksess» med den nåværende pengepolitiske innstrammingen i USA og antar at behovet for pengeinnstramming vil bli redusert i fremtiden, la analytikerne til.