Norge sliter med en jevn tilstrømning av lykkesøkere fra sør. Ikke (økonomiske) flyktninger, men rene lykkesøkere som for alvor forstyrrer beboernes liv. Dette er turister – for det meste vesteuropeiske – som reiser gjennom landet i bobiler. Landet har aldri opplevd en slik invasjon av bobiler. Innbyggerne klager ofte over at bobiler gjør gatene utrygge, blokkerer passasjer og parasitterer anlegg, melder den norske nyhetssiden. Nyheter på engelsk.

I Aftenposten, landets største avis, sammenlignes camperne med snegler som beveger seg sakte med huset på ryggen, og etterlater seg et spor av slim på de smale veiene i fjellet og langs fjordene. «Så sniker de seg inn i byene og landsbyene våre på jakt etter en gratis parkeringsplass for å overnatte. (…) De begynner å bli veldig irriterende.»

Bobilene regnes som parasitter fordi de nesten ikke bidrar til økonomien og kun bruker fasiliteter – gratis. Campingbilene er utstyrt med kjøkken, så det er knapt mat på restauranter og hotellene taper også inntekter. Feriebilen nyter stor popularitet under pandemien. Bobiler er også utbredt på veiene i andre deler av Europa, selv om Nord-Europa er spesielt populært på grunn av klimakrisen, som driver feriesøkende nordover med varme, tørke og skogbranner. Men på grunn av inflasjon og krigen i Ukraina, velger stadig flere nordmenn å feriere i eget land i bobil.

Norges infrastruktur er ikke konstruert for RV-elektrisitet. Det er for få renovasjonsanlegg og offentlige toaletter, noe som gjør forurensning i offentlige rom enda verre.

En stor bekymring for nordmenn er trafikksikkerhet. Camperne er spesielt farlige for syklister, et klimavennlig transportmiddel som bare så vidt begynner å vinne terreng. I Lofoten, en populær øygruppe, er situasjonen blitt så uholdbar at et selskap som tilbyr sykkelruter har lagt ned virksomheten. – Jeg vil ikke hele tiden være redd for at kundene mine kan bli overkjørt, sa eieren til allmennkringkasteren NRK. «Hvis jeg ser at gjestene mine er redde, kan jeg ikke lenger selge turene mine som et godt produkt.» I praksis har ikke alle bobileiere tilstrekkelige kjørekunnskaper, noe som fører til farlige situasjoner.

Bevegelse spiller også inn i politikken. Tilsynelatende bruker feriemigranter apper og nettjenester for å peke ut gratis parkeringsplasser i byer, for eksempel i kjøpesentre, noe som gjør at de fylles opp. Men til irritasjon for lokale innbyggere slår folk også leir i nærheten av kirkegårder. En stor parkeringsplass ved Sognsvann ved Oslo har blitt en vill campingplass full av bobiler, griller og til og med telt. Feriegjestene oppfører seg dårlig og ignorerer lokale forskrifter. Bystyret jobber med å innføre forbud mot overnatting etter klager fra innbyggere.

Politikere etterlyser innføring av en reiselivsavgift for å sikre at ferierende er med på å finansiere fasilitetene de bruker. Gjennom intensiv lobbyvirksomhet har reiselivsnæringen så langt klart å forhindre dette.

Problemet vil sannsynligvis bare bli verre i fremtiden. Ifølge arbeidsgiverforeningen NHO vil reiselivet til Norge vokse «ekstremt» de neste årene. Dette skyldes ikke bare klimakrisen, men også kaoset på flyplasser som Schiphol, som skyldes dårlige arbeidsforhold for arbeidsinnvandrere og gjør de vanlige høytidene usikre. I tillegg er de nordlige landene attraktive for reisecampere fordi de anses som trygge og fortsatt byr på uberørt natur.

Samtidig klarer ikke Norge å ta imot den enorme tilstrømningen av turister. Det er ikke nok nordmenn som er villige til å jobbe i reiselivssektoren, og landet lider også av mangel på passende kvalifiserte arbeidsinnvandrere. Også andre feriedestinasjoner lider av disse problemene.