Noen ganger fører det å skrive en spalte i Nieuwe Oog til noe du ikke hadde forventet før. I løpet av sommeren skrev jeg en spalte om at selskapet mitt er en toppprester og usikkerheten det medfører. I høst ble jeg kontaktet av en journalist fra Norge om denne spalten.

Hun ville skrive en detaljert avisartikkel om nederlandsk nitrogenpolitikk fordi nordmenn ikke forstår det, og spurte om jeg ville være med. Nå forstår jeg ikke nederlandsk nitrogenpolitikk selv, men det virket som en god idé å snakke med en journalist om det. Derfor var jeg glad for å ønske henne velkommen inn i mitt hjem.

Hun og en fotograf besøkte meg en hel dag for å observere mitt daglige arbeid og snakke om nitrogen og hvordan direktivet truet bedriftens fremtid. Noen hundre meter unna meg ligger det et stykke nitrogenfølsom natur på bare noen få hektar. Dette er ikke noe annet enn området rundt det lokale slottet. Vakkert, men for å kalle det skjør natur…

Jeg tenkte det ville være oppklarende for noen fra Norge å se hvilken nitrogensensitiv natur det er her, så vi gikk rundt i området. Vi har snakket lenge om virkningen av nitrogenkrisen, hva den egentlig betyr og dobbeltmoralen i håndteringen av den.

Avisen artikkelen sto i heter Klassekampen. Det er en av de største avisene i Norge og kan best sammenlignes med for eksempel Volkskrant. MP Tjeerd de Groot (D66), professor Jan-Willem Erisman, flere personer fra BBB og en forvalter av et naturreservat ble intervjuet for artikkelen. Men det meste av artikkelen handler om meg og familien min.

Det ble en lang artikkel, ikke mindre enn åtte sider lang. Den ble utgitt 18. november. På norsk selvfølgelig, men enkelt å oversette til nederlandsk ved hjelp av mobiltelefonen. Den beskriver uten å dømme de forskjellige sidene av nitrogenproblemet som vi har brakt over oss selv, og derfor også de forskjellige sidene av det nederlandske samfunnet. At den er skrevet av en fullstendig outsider gjør den enda mer leseverdig.

Jeg lurer på om nordmenn forstår noe av nederlandsk nitrogenpolitikk etter å ha lest artikkelen. Du vil utvilsomt bli overrasket over problemene vi skaper og hvordan vi løser dem. Det er synd at stykket ikke ble publisert i den nederlandske Volkskrant.