Mange misfornøyde nordmenn ropte på regjeringen deres i vinter. Flere sykepleiere gikk til og med så langt som å arrangere et offentlig opprør foran parlamentet denne uken for å protestere mot budsjettkutt i helsesektoren, spesielt i sykehus og aldershjem.
Alt er en del av det kommentatorer og regjeringskritikere kaller en «helsekrise» i Norge, selv når penger fra gass- og oljesalg strømmer inn i statskassen og landets økonomi er fortsatt overraskende sterk. Offentlige sykehus over hele landet har fått pålegg om å redusere utgifter og bemanning. Dette har ført til nedleggelse av hele avdelinger og lengre ventetider på ikke-kritiske operasjoner eller andre prosedyrer, mens mange leger og sykepleiere sier opp for å jobbe i den mer lukrative private sektoren.
Dette førte til en økning i antall pasienter som ble henvist til senger plassert i sykehuskorridorer og nedleggelse av en populær fødeavdeling i Oslo, kalt ABC-klinikken, som tilrettela de som ønsket en naturlig fødsel. Det har også vært kutt i psykiatrien etter årevis med frykt for at mer må til, og bemanningsreduksjoner over hele linja. Oslo universitetssykehus (OUS) har fått pålegg om å kutte tilsvarende 500 årsverk.
OUS-ansatte sto bak det offentlige oppstyret (kalt Helsebrølet, bokstavelig talt «brøl for helse») tirsdag mot alle kutt i helsesektoren. «Målet er å åpne øynene til regjeringen (ansvarlig for offentlige sykehusbudsjetter) for å se hvordan alle disse kuttene påvirker et veldig stort antall mennesker og det offentlige helsevesenet,» sa Tina Tuft, sykepleier ved OUS som var en av arrangørene av arrangementet. støyende offentlig visning av misnøye. De hevdet på sosiale medier at gruppen deres «ikke orker å se helsetjenester avta i et av de rikeste landene i verden» på grunn av budsjettkutt og manglende prioriteringer fra regjeringen.
Humøret blusset opp da helseminister Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet i januar ba sykehusledere om å gjøre sine egne «tøffere prioriteringer» og identifisere hva de «kan gjøre mindre av». Hun ba dem også «redusere «overforbruk» av laboratorier og røntgenbilder og til og med identifisere «behandlingsmetoder som kan fases ut.» dårlige nyheter, hevdet at «den dyreste og mest risikofylte behandlingen kan ha dårlig effekt».
Det tok ikke lang tid før det ble lansert en bølge av kritikk mot Kjerkol og hele regjeringen, som ofte skryter av Norges helsevesen i «verdensklasse». Det er ikke sant, sier mange overarbeidede leger og sykepleiere. Politiske motstandere var raske til å svare, og noen kalte Kjerkols krav «et slag i ansiktet til de nesten 250 000 nordmennene som står i kø» for helsehjelp.
De sier at budsjettene til offentlige sykehus er for lave, noe som fører til en «hjerneflukt» av medisinsk personell til privat sektor der lønningene kan være høyere og oppgavene mindre krevende. OUS-leger har advart om at de forespurte kuttene til og med kan være livstruende. De må allerede frigjøre pasienter tidligere enn de anser som medisinsk forsvarlig, for å frigjøre senger til andre.
I mellomtiden bidrar disse tidlige utgivelsene også til nok en «krise» i Norges aldershjem. De drives vanligvis av lokale myndigheter, som sliter med å ta vare på pasienter som er løslatt fra sykehus som er for syke til å bli sendt hjem. Underbemanning og dårlig omsorg på sykehjem, spesielt i Oslo, var tema for en fersk dokumentar på allmennkringkasteren NRK som sjokkerte alle seere og førte til politisk omveltning i Rådhuset. Aldershjem kjent som helsehus og ment å gi rekonvalesentomsorg, omorganiseres og, håper tjenestemenn, forbedres, men det gjenstår utfordringer, inkludert å finne kompetent personale som er villig til å jobbe for fortsatt relativt lav lønn.
I mellomtiden har det brøt ut sinne over de høye lønningene som utbetales til administratorer i Norges store helsesystembyråkrati. Avis Klasseleir rapporterte at 70 statlige helsetjenestemenn tjener mer enn statsministeren (rundt 1,8 millioner NOK, eller $180 000 per år) og 198 tjener mer enn helseministeren (som tjener rundt 1,6 millioner NOK). Det er omtrent tre ganger sykepleierlønnen, og det er fortsatt krav om bedre lønn til sykepleiere for å gjøre dette viktige yrket mer attraktivt og oppveie en kronisk sykepleiermangel.
Mange er også rasende over at staten likevel går videre med planene om å legge ned Oslo Ullevål universitetssykehus, Norges største, og bygge et nytt høyhus på sykehustomta nasjonalt. (Riks sykehus). Planen har utløst protester i årevis fra leger, sykepleiere og pasienter, og skuespiller Lise Fjeldstad klaget nylig i riksradioen over at helseminister Kjerkol «brukte milliarder på et sykehus som ingen vil ha» samtidig som hun reduserte tjenester og bemanning i Ullevål. En gruppe leger og medisinske professorer oppfordret også nylig Kjerkol til å bruke pengene på å forbedre eksisterende tjenester og fasiliteter. Tirsdag ga imidlertid regjeringen grønt lys til å starte byggingen av det nye anlegget som mange fagfolk sier ikke vil dekke lokale og nasjonale behov. Norge har en historie med å bygge nye sykehus som er for små når de endelig åpner.
Kjerkol fikk tidligere denne måneden støtte fra en statlig oppnevnt kommisjon som hadde i oppgave å gjennomgå organiseringen av helsevesenet i Norge. Dr. Gunnar Bovim, som ledet kommisjonen, sier at dagens system til slutt vil kollapse under vekten av en aldrende befolkning. Han varsler at det vil være nødvendig med færre medisinske ansatte per pasient, mer automatisering og «streng prioritering». Kommisjonen foreslo en sammenslåing av alt statlig helsevesen, men Kjerkol avviste raskt forslaget. Hun støttet forslag om mer fleksibilitet blant personalet, med jordmødre som for eksempel håndterer både fødsel og overvåking av gravide og nybakte mødre ved lokale helsestasjoner.
Automatisering fungerer i mellomtiden ikke alltid bra, gitt skjebnesvangre forsøk på å distribuere en ny «helseplattform» beregnet på å digitalisere pasientlogger til et nasjonalt system. Den debuterte ved St Olav Hospital i Trondheim sent i fjor og har siden skapt kaos på grunn av diverse feil, tekniske feil og manglende informasjon for sykehusets pliktige personale. Ideen, lansert av nåværende statsminister Jonas Gahr Støre da han var helseminister i 2012-2013, var å konsolidere Norge i ett helsevesenets rapporteringssystem, slik at leger og sykepleiere kan få tilgang til pasientjournaler over hele landet. Så langt har det vært en skuffelse på 3,8 milliarder kroner, som allerede krever hundrevis av millioner mer for å fikse problemene. Styret i den regionale helseforvaltningen Helse Midt-Norgesom omfatter Trondheim, bestemte i forrige måned at eventuell videre bruk av systemet skulle utsettes til funksjonaliteten forbedres.
Etter alle hans alvorlige advarsler i januar, og alle klagene som strømmet inn, endte Kjerkol med å tilby ytterligere 2,5 milliarder kroner til offentlige sykehus, på toppen av de ekstra pengene som måtte bevilges etter at finansminister Trygve Slagsvold Vedum ikke tok høyde for inflasjonen i sitt samlede statsbudsjett for 2023. Målet, sa hun, er å gi sykehusene «mer forutsigbarhet» selv om de fortsatt må «sette vanskelige prioriteringer». Selv om Norge er rikere enn noen gang, trekker Kjerkol og resten av regjeringen frem utgifter knyttet til Russlands krig mot Ukraina, inflasjon, energikrisen og økt økonomisk usikkerhet.
– Jeg skulle ønske jeg kunne love mer penger og bedre tider, sa hun til NTBs nyhetskontor, men jeg må være ærlig om den krevende situasjonen vi alle befinner oss i, og dette reduserer forhandlingsrommet vi har med sykehusene våre. .» Hun sa at omstruktureringen ville fortsette etter at helsekommisjonen «ga oss en ny realitetssjekk».
Hun ble raskt kritisert for å så forvirring rundt sykehusbudsjettene. OUS-administratorer svarte på den nye budsjettbevilgningen med å advare om at ytterligere kutt ville bli foretatt. De ekstra pengene ville bli brukt godt, sa de, men ville ikke forhindre tap av 500 arbeidsplasser.
Det tyder på at klagebrølet vil fortsette. «Vi trenger deg og resten av maktstrukturen for å hjelpe oss,» skrev rallyarrangører i en avis. Dagsavisen denne uken retter sine kommentarer mot Kjerkol og Støre. «Vi ønsker å beholde jobbene våre og være trygge når vi føder, blir syke og gamle. Helsesystemet er ryggraden i vår velferdsstat. Det må derfor tilføres nødvendige ressurser. Ytterligere skritt med protester nærmer seg.
NewsinEnglish.no/Nina Berglund
