Reuters Institute for the Study of Journalism publiserer sin årlige rapport om nyhetspraksis på nett 14. juni. Studien, ledet av Nic Newman, fokuserer på 46 land rundt om i verden. Totalt ble 93.895 personer avhørt om metoden for å innhente informasjon. Resultatene indikerer tydelig betydelig mistillit i offentligheten.

1 — På Snapchat, Instagram og Tiktok går informasjon gjennom influencere

Tiktok brukes i økende grad som et middel for å innhente informasjon — 6 % av respondentene i utvalgte land bruker Tiktok til dette formålet, sammenlignet med 1 % i 2020. Dette fenomenet er imponerende i sørlige land: 30 % av befolkningen jeg bruker til dette formålet i Peru og Thailand sammenlignet med 3 % i Tyskland og Japan. Globalt bruker 20 % av 18-24 åringer Titok for meldinger, opp 5 poeng fra 2022. Og på Tiktok – som Instagram og Snapchat – henvender brukerne seg mer til influencere og kjendiser for informasjon. I denne sammenhengen følges journalister og medier mer på Twitter og Facebook.

Tiktoks vekst gjennom årene er absolutt imponerende, men Facebook er fortsatt en gigant, selv om det er i tilbakegang: 28 % av folk fortsetter å bruke det for å få informasjon, sammenlignet med 42 % i 2016. I alle land har sosiale medier definitivt overgått direkte tilgang til mediesider og apper – 30 % og 22 %, sammenlignet med 23 % og 32 % i 2018. I Frankrike er Facebook, YouTube, Instagram og Twitter fortsatt de mest populære sosiale plattformene som brukes for å få tilgang til informasjon. Facebook er på toppen av tjenestene som brukes for å få informasjon – 36 %, mot 8 % for Tiktok.

2 — Informasjonsunngåelse er vektlagt

Respondentene unngår i økende grad nyheter – i alle de undersøkte landene sa 36 % av respondentene, eller 7 % flere enn i 2017, at de ofte eller noen ganger aktivt unngår nyheter. Det samme forholdet er også i Frankrike. Årsakene som er gitt inkluderer: artikler og innhold som er for repeterende og for mye følelsesmessig påvirkning. 53 % av personer som unngår informasjon, gjør det fra alle kilder (TV, radio, nett osv.), 52 % begrenser seertiden ved for eksempel å slå av varsler på telefonen, og 32 % unngår spesielt bestemte emner. I Frankrike, en tvilsom poengsum, sa bare 36 % av de spurte at de var «virkelig interessert» i informasjon, sammenlignet med 59 % i 2015.

3 — Mistillit til algoritmer skalere opp

Enten det brukes av søkemotorer eller sosiale nettverk, er vi på vakt mot algoritmer. I 2016 mente 36 % av respondentene at det kan være bra å motta informasjon skreddersydd basert på annet tidligere populært innhold gjennom en algoritme – i dag er det bare 30 %. Dette er imidlertid fortsatt en høyere andel sammenlignet med de 27 % som stoler på menneskelig kurert informasjon. I Frankrike falt denne andelen fra 29 % til 24 % mellom 2016 og 2023.

4 — Tilliten til media eroderer

Tilliten til informasjon har falt med to poeng i alle land siden forrige undersøkelse. I gjennomsnitt sier 40 % av de spurte at de «stort sett» stoler på «det meste» av informasjonen de ser. Finland er fortsatt landet med høyest tillit (69 %), Hellas har lavest (19 %).

Nivået av tillit i Frankrike er fortsatt svært lavt (30 %), og plasserer det på 38. plass av 46 observerte land. I Frankrike stoler respondentene mest på regionale eller lokale medier (61 %). » Mange land med lav tillitsscore, som Frankrike, Storbritannia, USA, har også medier hvis oppfatninger blir stadig mer politisk polarisert, Nic Newman forklarer, resulterer i relativt høye mistillitsscore for merker som BFM TV [36%] EN CNews [32%]. De som ikke stoler på CNews, for eksempel, er stort sett de som identifiserer seg med venstresiden. Denne mistillit til BFM TV økt etter gulvestdemonstrasjonene. Sammenlignet med et mindre polarisert land som Finland, er andelen av de som ikke stoler på det store flertallet av mediene mindre enn 10 %. »

5 — Halvparten av respondentene ønsker ikke å betale for nyheter

Andelen personer som betaler for informasjon på nettet øker: av de 20 landene som ble observert, forklarte 39 % av respondentene at de hadde kansellert eller reforhandlet abonnementet sitt i løpet av året før. For å rettferdiggjøre disse beslutningene nevnes hovedsakelig konsekvensene av helsekrisen og krigen i Ukraina for økonomien.

Det er imidlertid noen unntak: I Sverige økte andelen respondenter som betaler for nettinformasjon fra 20 % til 33 % mellom 2016 og 2023. I samme periode økte denne andelen i USA fra 9 % til 21 %. I Frankrike stagnerer den på rundt 11 %. I Frankrike, blant dem som svarte at de ikke betalte for nettinformasjon:

• 47 % sa at ingenting kunne endre deres mening
• 20 % tror at rimeligere priser kan oppmuntre dem til å betale
• 13 % ville betalt hvis innholdet var mer interessant eller relevant

Hvilken lov.