I Energimann Menno Bentveld undersøker status for energiomstillingen i Nederland.

Er energi billig i Nederland?
«Vel, elektrisitet og gass er internasjonale markeder. Og når det gjelder bærekraftig elektrisitet: den produseres uten subsidier. Vindmøller, solcellepaneler: Kommersielle parter installerer disse. Og vi betaler rett og slett prisen ved stikkontakten.»

Jeg så den første episoden av EnergimannDer ser du også at folk betaler en pris for strøm som ikke er inkludert i prisen vår: deres utsikt over endeløse enger er nå et område med solcellepaneler. Denne prisen er ikke inkludert i strømprisen.
«Det er sant, og det har faktisk alltid vært slik.» I to hundre år har han vært fri til å ødelegge naturen. Utvinning av gass, kull og olje koster noe, men det er ingen grunn til å ta hensyn til naturen. Du kan også kringkaste alt. Slik sett er energi alltid for billig. Akkurat som med kjøtt er ikke skadene på natur og miljø inkludert i prisen. «Et plaster på såret er handel med CO2-utslipp, som bedrifter nå betaler for utslippene sine med og dermed oppfordres til å redusere disse utslippene.»

Serien begynner med deg ved siden av en slik LNG-båt. For en stor avtale dette er!
«Hver uke kommer et stort skip, omtrent to hundre meter langt. Virkelig absurd. Denne kobles så til en terminal på et annet skip av nøyaktig samme størrelse, som omdanner væsken tilbake til gass, og øker volumet med hundre ganger. Jeg tenkte: Dette er for det nederlandske markedet fordi vi ønsker å stoppe gassboringen i Groningen og slutte å bruke russisk gass. En stor del av denne gassen går imidlertid i rør til resten av Europa. Den går til alle mulige land som vi har kontrakter med. Det er bare en bedrift.

Dette fortsetter.
«Ja, og selvfølgelig er folk veldig skeptiske til denne energiovergangen. Alt du ser er hard handel og investorer. Ta Botlek, hvor vi opererer på Shells nye hydrogenfabrikk. Selvfølgelig må de fokusere mye mer på bærekraft. Jeg er enig. Bare en brøkdel av investeringene deres er grønne. Men en brøkdel av titalls milliarder er fortsatt mye penger. De som jobber der i den bærekraftige industrien har faktisk et budsjett verdt milliarder. Du kan kalle dette «grønnvasking» (såkalt «grønn på scenen», red.anm.), men bare noen få steder i Nederland bruker så mye på hydrogen, biodrivstoff eller vindenergi. «De unge ansatte vi snakket med mener også at Shell burde endret kurs mye tidligere, men har valgt å endre selskapet innenfra.»

De besøker også folk hvis hjem er blitt fullstendig ødelagt av gassboring. Dette er historier som alle kjenner, men å se dem gjør deg fortsatt sint fordi de ikke blir hjulpet.
«Ja, med et par med et vakkert gammelt gårdshus. Syvende generasjon bønder. Eieren malte den rosa i protest fordi det ikke blir gjort noe for ham. «Disse menneskene har det veldig dårlig, de er helt håpløse og nesten deprimerte.»

Vi har sett disse menneskene før på TV, under den parlamentariske utredningen om gassboring, på talkshow. Noe skjedde bare forrige uke: mer enn 700 000 euro i tilskudd fra et fond for hasterestaurering av viktige monumenter. – Alt i alt vil hele prosjektet koste flere millioner, svarte eieren. Som TV-produsent, frustrerer ikke hardheten i politisk handling deg til tross for medieoppmerksomheten?
«Med det jeg gjør ønsker jeg først og fremst å få til noen indirekte endringer, for eksempel for å vise seeren at ingenting er uten konsekvenser.» «Det ville være naivt å tro at jeg kan løse disse problemene.»

Ved å gjøre Energieman vil du lære mye nytt om dette emnet. Er det problemstillinger man kan ta et mer avgjørende standpunkt til, eller blir det bare mer diffust og differensiert? Om solenergi, om hydrogen, om atomenergi eller vind eller om batterier – og alle de etiske dilemmaene som følger med det?
«Jeg tror at løsningen på mellomlang sikt er å finne ut av alle disse alternativene – og det skjer nå.» Vi graver som muldvarper for å legge enorme rør i bakken som skal pumpe varme fra havnen i Rotterdam til resten av Randstad, rett gjennom boligområdene i Vlaardingen. Er det løsningen? Kanskje om femten år får vi vite det. Sol og vind vil definitivt være ledere. Jeg har problemer med kjernekraft. Jeg var alltid veldig imot det, jeg deltok i demonstrasjoner på 80-tallet og hadde knapper på jakken. Kjernekraft var djevelen. Men de siste fem årene har alle slags mennesker sluttet seg til: Diederik Samsom, Frans Timmermans, D66, atomenergi er klassifisert som grønn energi av FN og EU. Bør jeg fortsette å skrike at det suger? Hvis alle slags partier, som jeg respekterer veldig, sier: «Vi skal bruke alle mulige ressurser i kampen mot CO2?»

Så?
«Svært få parter ønsker å investere her.» Det er fryktelig dyrt – dobbelt så dyrt som vind og sol. Jeg kom tilbake fra det etter en kort stund. Men i tillegg til disse to bærekraftige energikildene, trenger vi noe annet når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser. Vel, gass ville faktisk være perfekt for dette, spesielt i en overgangsperiode, siden det er det reneste av alle fossile brensler. Det er virkelig synd at vi har lyttet så dårlig til Groningens befolkning hele denne tiden, at regjeringen har skrudd så mye sammen, ellers ville gass, sol og vind vært den perfekte kombinasjonen. Fordi vi har de reneste gasskraftverkene i verden. Og disse tar nå et baksete, også fordi vi ikke lenger vil ha gass fra Russland. Uansett, det er en ting fra fortiden nå.»

Er du mer positiv til energiovergangen etter denne serien?
«Ja. Denne overgangen er en stor gris, men vi skal bare vaske denne grisen. Hvis vi ikke fikser dette nå, må generasjonen etter oss det? Ideen om at vi ikke kan stoppe klimaendringene er like vanvittig som ideen om at universet ikke ender noe sted. Da får du mareritt. Vi vil rett og slett lykkes. Fordi du må. Men også fordi jeg har sett hva vi allerede oppnår.»

Energimann kan sees fra mandag 30. oktober kl 22:15 på NPO 2 eller igjen via NPO Start.

Denne artikkelen har tidligere dukket opp i VARA-guiden. Les først? Bli abonnent.