KORT OPPSUMMERT:

• Uten foreldremedvirkning ville ikke idrettslag i Norge eksistert.
• Foreldre til idrettsbarn har mye ansvar i klubben som krever mye tid i helgene.
• I Norge trenes barn opp til 13 år av opplærte foreldre, med profesjonelle trenere først da involvert.
• På Island er de også avhengige av innspill fra foreldre, men overlater opplæring av barn til fagfolk.
• Foreldreinvolvering er også viktig i det økonomiske aspektet, fordi det gjør det mulig å redusere kostnadene.

I Norge eksisterer ikke klubber uten foreldreinvolvering – de driver praktisk talt klubben, velger selv styre og jobber i det, gjør stort sett alt. Inga Priedniece, mor til to basketballspillere, innrømmet i en samtale med Latvian Television (LTV) «Sporta studio» at hun ikke hadde fri lørdag eller søndag på grunn av dette.

«Ansvaret som forelder når et barn driver med idrett er veldig mye. Ikke bare å veilede og bringe det til live igjen. Foreldre er involvert i alt,» sa Priedniece. «Reiser, klipper, høster. Gamle folk setter opp en bod, selger vafler, brød, te, kaffe. Pengene går til klubben, så tar de dem i bruk igjen.»

Det la derimot Egmonts Beikmanis, far til to basketballspillere til

foreldre var med på å arrangere konkurranser og jobbe i sekretariatet, holde styr på poeng og sekunder, men klubbens inntekter fra kiosken gikk for eksempel til innkjøp av drakter.

Klubben kan ikke eksistere uten foreldre, understreker Michael Soderström, administrasjonssjef for klubben «Ullern».

Norske klubber er helt basert på frivillig arbeid, så det er et nært forhold til familieliv og idrettsorganisasjoner, forklarer Nils Einar Ass, generalsekretær i Norges idrettsforbund.

«Så mange foreldre er også involvert i idrett gjennom barna sine. Dette er vår bevegelse i Norge, sa Ass. «Jeg tror de fleste foreldre tror at det å introdusere barnet til en aktiv livsstil gjennom trening er en veldig viktig del av foreldreskap.»

Inga Priedniece spiller også i Superligaen, hvor du må score dine egne mål, og en av laget må være dommer for å være med på å dømme andre kamper som linjedommer.

«De bruker mye ressurser fra teamet. Kasseapparat, all økonomi, innkjøp – alt dette gjøres av teamet selv. Det er ingen stor ledelse på toppnivå,» introduserer Priedniece prinsippene for systemet.

Generalsekretær i Norges Idrettsforbund Ass bekreftet dette

klubbene eies av medlemmene og er fullstendig uavhengige av staten, og opererer under vilkårene for selvstyre.

Styreleder i klubben «Ullern», Stole Frejs, la derimot til at de involverte i klubben ikke tjener så mye.

«Alle som trener små barn gjør det gratis, du trener dine egne barn. Det er ikke veldig profesjonelt,» sa Frey.

Ja, foreldre er også trenere. Barn opp til 13 år blir kun coachet av foreldrene, og profesjonelle trenere ansettes kun i ung alder.

Inga Priedniece innrømmet at det i utgangspunktet virket normalt å involvere foreldre som trenere, men som et resultat kom flere og flere barn til timene og tilbudene ble bredere. Alle kan trene, alle har mulighet til å prøve alle typer idretter.

– Vi kan ikke finansiere eller rettferdiggjøre at det må være profesjonelle trenere fra de er små. Det har vi ikke penger til. Vi har heller ikke noe ønske om å støtte det, understreket generalsekretæren i Norges Idrettsforbund. , rumpa. «Vi har en opplæring hvor du kan få et trenerbevis som gir deg nødvendige grunnleggende pedagogiske kunnskaper og ferdigheter. Dette sertifikatet bekrefter at du har gjennomgått et grunnleggende ferdighetstreningsprogram for å fungere som trener.»

Lederen i klubben «Ullern» Frey legger ikke skjul på at foreldre selvfølgelig er forskjellige og noen er veldig motiverte med svært høye ambisjoner for barna sine. Det er et kritisk punkt, som ikke nødvendigvis er bra, innrømmer Frey.

Involvering av eldre barn i opplæring av yngre barn blir også stadig mer populært.

Basketballspiller Emil Beikmanis trente barn helt ned i syv år, og det vil han ikke gjenta.

«Det er en krise, sa jeg. Jeg vil ikke tilbake dit. Lønnen er dårlig også, og de små menneskene respekterer meg ikke i det hele tatt. Så jeg vil ikke tilbake dit,» innrømmet Beikmanis .

LTV besøkte Manglerood ishall som er en av seks ishaller i Oslo. Den norske hovedstaden har svært lite is og ikke nok is til alle barna. LTV møter Arilda Olsen, som er gift med Latvian League, og sønnen deres Axel trener på U9-hockeylaget. Olsen er selv leder for Manglerud Star U-9 lag.

«Jeg leder for tiden et ni år gammelt guttelag. Dette er klassen 2014. Jeg organiserer aktiviteter på isen eller planlegger tider når vi har trening slik at trenerne kan fokusere på det de skal gjøre på isen, sier Olsen.

«Manglerud Star»-klubbsjef Per Eric Injer understreket at hovedtreneren må ha tidligere erfaring som spiller. På den annen side er hovedtrener for U9-laget, Miro Brničs, fornøyd med jobben sin.

«Jeg elsker det. Jeg kan tilbringe tid med barna mine og vennene deres. Hvorfor ikke? Vi får gratis kurs og trening fra klubben,» sa Brnic. «Vi betaler ikke barna våre for å spille hockey. De spiller gratis.»

I mellomtiden bæres driften av buffetboden fra A til Å av foreldrene, fra å lage vafler til å selge dem.

«Alle idrettslag har en gruppe som hjelper til med kaffe og vafler på turneringer. De er glade for å gjøre det, sa Melania Tonenka, mor til fotballspilleren. «Jeg kan si det er kult fordi vi alle gjør det sammen for barna våre.»

På Island er foreldre også veldig involverte, men de overlater barnas utdanning til fagfolk.

Fellesidrettslag styrkes ved frivillig engasjement fra foreldre i organisering av turneringer og pengeinnsamling. Klubben har en foreldrekommisjon som bestemmer utviklingsretninger.

Datteren til Esther Bergsdottir, mor og skolelærer på øya Vestmannaeyjar, trener fotball, noe hun liker spesielt godt om sommeren.

«Sommeren er min favoritttid på året fordi jeg kan følge barna mine rundt på Island, se kamper og turneringer og se dem bli bedre. Det er utrolig, sa Esther. «Da jeg var ung var det alltid en eller to foreldre og en trener som dro på turneringer. Det var ingen involvert i organisasjonen. Nå er de fleste foreldre virkelig interessert i alt – de kommer for å se barna leke. Foreldre er involvert og prøver å hjelpe mest mulig Vi har opplevd problemer når det var store turneringer og mange lag En trener kan ikke være på alle felt, så foreldre må være med Det er foreldre som starter spillet, så løper treneren tilbake og plukker opp over resten av spillet. Jeg tror det er bra at alle vil være med og hjelpe.»

Det er klart at foreldreengasjement er økonomisk viktig for klubben, for uten frivillighet ville ting blitt mye dyrere.

Men det viktigste er at foreldre er fysisk involvert i alle nyanser av klubbaktiviteten – de vokser med klubben som helhet. Derfor er fysisk aktivitet blitt vanlig for nesten 100 % av husholdningene i Norge. Dette bør være målet for enhver nasjon med respekt for seg selv.