Ammingsratene i WHOs europeiske region er de laveste i verden. Noen land har vært mer vellykket i å bekjempe denne uheldige trenden gjennom et sett med effektiv sosialpolitikk – og Norge har vist seg å være en av lederne. Landet er kjent for sin progressive sosialpolitikk, og har utviklet et omfattende rammeverk for foreldrepermisjon og ammestøtte for mødre, som fortsetter å utvikle seg.

Denne rammen ble til gjennom aktivismen til norske feministiske grupper og mor-til-mor ammestøttegruppen, Ammehjelpen, som har tatt til orde for arbeidernes rettigheter i mer enn et halvt århundre. En av stemmene bak bevegelsen for ammende mødre på jobb er Dr Anne Bærug, forsker og ernæringsfysiolog ved Ammeenheten ved Folkehelseinstituttet.

«Vi må gjøre det klart for beslutningstakere og befolkningen generelt at amming faktisk er arbeid som bidrar til bedre helse for barn og mødre, matsikkerhet og et lavere karbonavtrykk. Men som enhver annen jobb er amming tidkrevende, så kvinner bør være gitt nok tid til dette arbeidet.Det er en investering som kommer samfunnet til gode.

Norsk foreldrepermisjonspolitikk: en støttepilar

I Norge får foreldre til sammen 12 måneders lønnet permisjon for barnets fødsel og fødsel. Foreldrepermisjonspolitikken i Norge utmerker seg ved sin inndeling i 3 deler: 1 del forbeholdt mor (mødrekvoten), 1 til far eller medmor (fedrekvoten), og 1 periode som fritt kan fordeles mellom kl. foreldrene (den delte perioden).

Hver foreldrekvote inkluderer minimum 15 uker ved 100 % eller 19 uker ved 80 %. De siste 3 ukene før fødsel og de første 6 ukene etter fødsel er forbeholdt mor. Den delte perioden, som tilbyr 16 eller 18 uker avhengig av betalingsnivå, kan brukes av begge foreldrene.

Utover denne lønnede permisjonen har hver forelder rett til et ekstra år med ulønnet permisjon for hver fødsel, og forlenger dermed bindings- og varetektsperioden med barnet sitt.

Tredelingen av norsk foreldrepermisjonspolitikk er ikke tilfeldig. Den er nøye utformet for å forhindre at lang fødselspermisjon hindrer kvinners karrierer og inntekter, fremmer felles barnepass og husarbeid, og fremmer tilknytning mellom far og barn. Imidlertid tar nesten halvparten av mødrene ut ulønnet permisjon etter lønnet permisjon fordi de trenger mer tid med babyen og til å amme.

For å fremme amming på arbeidsplassen har norske mødre rett til en betalt pause på én time per dag for amming, og enkelte sektorer, særlig offentlig sektor, gir inntil to timer. Men for kvinner i turnus er det ofte vanskelig å dra nytte av denne retten. Selv om tilstedeværelsen av spesialiserte fasiliteter kan variere, er amming i offentligheten allment akseptert og praktisert i Norge, noe som hindrer mødre i å måtte trekke seg tilbake og gjemme seg for å mate babyene sine.

Virkningen av foreldrepermisjon

Siden innføringen av betalt fødselspermisjon i 1977 har Norge sett dramatiske forbedringer i mødrehelsen. Studier har vist tydelig positiv dynamikk når det gjelder kroppsmasseindeks (BMI), blodtrykk, mental helse og helsefremmende atferd som trening og ikke røyking. Disse effektene var spesielt synlige blant førstegangsfødende og lavinntektsmødre.

På den annen side fortjener virkningen av tredelt foreldrepermisjon på mødres lønn og karrierer nærmere undersøkt. Nesten halvparten av mødrene velger fortsatt ulønnet permisjon etter betalt permisjon, noe som potensielt ofrer karriereutvikling og ansiennitetsrettigheter i denne perioden. Dette fremhever behovet for retningslinjer som kan balansere karriereprogresjon og muliggjøre mer effektiv amming.

Argumentene for utvidet fødselspermisjon

Det pågår en debatt om behovet for å utvide fødselspermisjonen til minst 36 uker etter fødsel, med 100 % utbetaling.

Dr. Bærug sier dette kan gjøre det mulig for flere mødre å amme i tråd med nasjonale og WHOs anbefalinger, inkludert eksklusiv amming i 6 måneder og gradvis introduksjon av fast føde etterpå, samtidig som de opprettholder en høy morsmelkproduksjon. Dette støtter ikke bare matproduksjon, matsikkerhet og reduserer miljøpåvirkningen, men bidrar også til å redusere sosiale ulikheter i amming, og bidrar dermed betydelig til mødre- og barnehelse.

«Jeg synes ammeprosentene i Norge generelt er gode sammenlignet med mange andre høyinntektsland, men formelbruken er høyere enn den burde være. Så jeg vil ikke si at landet vårt er perfekt for mødre og babyer, for det er det ikke. Vi jobber kontinuerlig med å presentere vitenskapelig bevis på fordelene med amming for samfunnet og vi jobber tett med WHO/Europa om temaet for å fortsette å gå inn for utvidet fødselspermisjon og støtte til amming. Vi har drevet lobbyvirksomhet for å utvide mødres permisjon til 8 måneder, men dette har vært under diskusjon i mange år og det går frem og tilbake, for det er mange forskjellige argumenter rundt dette.Personlig synes jeg også fedrekvote er viktig.Men jeg tror vi må innse at det er kun kvinner som kan amme. » , avslutter Dr. Bærug.

Ettersom land over hele verden streber etter å balansere kravene til arbeid og foreldreskap, gir den norske modellen verdifull innsikt. Med sin innovative tilnærming til delt ansvar og fleksible rammer har Norge satt høye standarder for å fremme amming og forbedre mødrestøtten. Den pågående utfordringen er å gjøre det mulig for mødre å styre karrieren mens de følger anbefalte ammepraksis, samt tilbringe tilstrekkelig tid med babyene sine i løpet av de første månedene av livet – et dilemma som krever fortsatt forskning, politiske innovasjoner og en offentlig debatt.

Det er også avgjørende å anerkjenne amming som en integrert del av helsen og velværet til neste generasjon. Morsmelk er den ideelle maten for spedbarn for optimal vekst og utvikling. Det bidrar til å beskytte mot mange vanlige barnesykdommer. Barn som ammes har mindre sannsynlighet for å være overvektige eller overvektige og mindre utsatt for diabetes senere i livet. Kvinner som ammer har også redusert risiko for bryst- og eggstokkreft.

Gjennom fortsatt innsats og påvirkning håper man at flere land vil jobbe for å skape miljøer som virkelig støtter ammende mødre. Dette bringer oss nærmere en fremtid hvor amming på jobben normaliseres og verdsettes, og helse og utvikling til barna våre prioriteres.