som drepte nesten 17 % av oppdrettslaksen

For første gang kan den årlige fiskehelserapporten produsert av Veterinærinstituttet gi innsikt i hovedkategoriene for dødsårsaker hos oppdrettslaks. Landbruksbedrifter har selv delt data om dette som en del av industrisatsingen AquaCloud.

Hovedårsakene til dødelighet registrert nasjonalt var «infeksjonssykdommer» med rundt 38 %, «skader (traumer)» med rundt 33 % og «ukjente årsaker» med rundt 20 %. «Fysiologiske årsaker» tilskrives 4,5 % av dødeligheten, «miljøforhold» til 2,9 % og «andre årsaker» til 2%. I 2023 deltok 355 lakseproduserende lokaliteter i satsingen, noe som tilsvarer 43 % av havets stående masse.

«Infeksjonssykdommer er et stort problem, både for velferd og overlevelse av fisk i havet. Det er mye kunnskap om hvordan man kan redusere smittefaren og det er et stort forbedringspotensial. Dette krever at kunnskapen brukes og settes inn. i praksis i landbrukssektoren, sier Edgar Brun, avdelingsdirektør ved Veterinærinstituttet.

Solid database

Ingunn Sommerset, redaktør for Fiskehelserapporten, sa: «Årets rapport har et styrket evidensgrunnlag. Vi finner at de seks dødelighetskategoriene der industrien selv registrerte dødelighet er sammenfallende og forsterker våre egne undersøkelser. Vi har nå et godt faktagrunnlag som industri og forvaltning kan jobbe ut fra for å løse utfordringene.

De fem vanligste underkategoriene i kategorien «Infeksiøse sykdommer» var vintersår, kardiomyopatisyndrom (CMS), gjellesykdom, hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMI) og pasteurellose. Lusebehandling og stressende håndtering kan svekke fisken og gjøre den mer mottakelig for smittsomme sykdommer.

Dødelighet til sjøs

I 2023 døde 62,8 millioner laks (16,7 %) og 2,5 millioner regnbueørret (14 %) i sjøproduksjonsfasen. For laks i sjøfasen er tallene dødelighet, både i antall og prosent, de høyeste registrert så langt . Som tidligere år er det store geografiske forskjeller i dødelighet. For laks til matkonsum i 2023 kommer produksjonssone 3 (PO3) dårligst med 25 %, etterfulgt av PO2 med 22 %, mens PO13, PO1 og PO11 alle har en dødelighet under 10 %. Norge har 13 lakseproduksjonsområder, fra PO1 i sør til PO13 lengst i nord.

Antall døde settefisk (over 3 gram) ville vært 37,7 millioner laks og 2,4 millioner steelhead i 2023. Dette er en økning på cirka 2 millioner laks sammenlignet med 2022. For regnbueørret er det en liten nedgang i både antallet av rapportert død fisk og antall bestander. Måten dataene rapporteres på gjør det vanskelig å beregne den årlige prosentandelen av dødelighet i klekkefasen.

En del av databasen Fiskehelserapport er en undersøkelse blant fiskehelsepersonell. Tre helseproblemer skiller seg ut i 2023, som i 2022: skader forårsaket av avlusingsoperasjoner, komplekse gjellesykdommer og vintersår. En betydelig endring fra tidligere år er at manetskader er rangert blant de 10 beste helseproblemene.

Meldepliktige sykdommer

Infeksiøs lakseanemi (ISA) ble bekreftet i 2023 på 18 lokaliteter. I tillegg ble AIS mistenkt på fem andre lokaliteter. En betydelig andel av utbruddene og mistankene var på Vestlandet.

Antall tilfeller av pankreassykdom (PD) har gått ned de siste årene og har gått ytterligere ned i 2023, og nådde totalt 58 tilfeller, mot 98 tilfeller i 2022. Fire utbrudd av pankreassykdom forårsaket av laksefisk alfavirus 2 (SAV2) på Helgelandskysten i fjor høst er imidlertid alvorlig. Det er ikke bekreftet hvordan smitten ble introdusert til Helgeland. Rask drenering av områder med Parkinsons sykdom har forhåpentligvis forhindret ytterligere spredning av infeksjon.

Bakteriell nyresykdom (BKD) forårsaket av Renibacterium salmoninarum fikk en oppgang i 2023. De fleste påvisningene skjedde i PO6, hvor smitten mistenkes å ha spredt seg gjennom transport av infisert fisk og/eller via brønnbåter. Bakteriene kan også overføres gjennom infiserte egg, og det finnes ingen effektiv vaksine eller medisin mot BKD.

Ikke-rapporterbare sykdommer

I løpet av de siste fire årene har en rekke landbruksbedrifter levert data om tilfeller av ikke-rapporterbare sykdommer gjennom private diagnostiske laboratorier. Faktagrunnlaget for den nasjonale helsetilstanden er dermed styrket de siste årene.

Kardiomyopatisyndrom (CMS) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMI) er blant de hyppigst påviste sykdommene hos laks i marin fase, og begge kan være assosiert med økt dødelighet etter intensiv behandling mot lakselus. I 2023 ble det påvist CMS på omtrent samme antall lokaliteter som i 2022. HSMI ble påvist på omtrent samme antall lokaliteter som i 2021 etter en tilsynelatende nedgang i 2022. For infeksiøs pankreatisk nekrose (NPI) er situasjonen stabil med lav forekomst.

Samlet sett utgjør vintersår den kanskje største helse- og velferdsutfordringen knyttet til bakteriell infeksjon av norsk sjøoppdrettslaks Antall lokaliteter med påvist infeksjon kl. Viskose Moritella
(klassisk vintersår) var 320 i 2023, mot 296 i 2022. Antall lokaliteter med påvist smitte med Tenacibaculum spp.
(tenacibaculosis/atypiske vintersår) var 155 i 2023 og 205 i 2022.

Antall påvisninger av Yersinia ruckeri, som forårsaker yersiniose, fortsatte å øke også i 2023. Et høyt og økende antall forespurte doser av injiserbar yersiniose-vaksine indikerer at det er betydelige problemer med sykdommen. Effekten av økt vaksinasjonsdekning vil imidlertid kun være synlig når vaksinert fisk oppbevares.

Pasteurelloseutbruddet som har plaget oppdrettslaks på Vestlandet siden 2018 fortsatte også i 2023, men antallet tilfeller er nesten halvert sammenlignet med 2022.

Laksekinn

Lakselus er fortsatt den største parasittutfordringen og sykdomsdriveren hos sjøoppdrettslaks i Norge. Lusenivåene i 2023 var litt lavere enn i 2022. I 2023 ble mesteparten av lusene gjort uten medisiner; Antallet av disse behandlingene gikk ned med 17 % sammenlignet med året før. Antall termiske behandlinger gikk ned med 24 %. Mekanisk avlusing var den vanligste metoden for avlusing i 2023. Antall uker med medikamentell behandling for lus holdt seg omtrent som i 2022.

Ingen vaksinasjon lenger

Vaksinasjon kan være et viktig tiltak for å redusere smitte. Nytt i årets rapport er et eget kapittel om «biosikkerhet» som inkluderer blant annet statistikk over vaksiner med markedsføringstillatelse for oppdrettsfisk i Norge. Statistikk, samt kartleggingsinformasjon, viser at vaksinasjon i økende grad brukes mot AIS og Parkinsons sykdom, men også mot ikke-meldepliktige sykdommer som yersiniose, vintersår og pasteurellose.

Vill fisk og fremmede arter

Pukkellaks er en eksotisk fiskeart hvis naturlige utbredelse er i Stillehavet, men som har spredt seg til begge sider av Nord-Atlanteren etter intensiv utsetting i Russland. Pukkellaks har en streng toårig livssyklus, og i 2023 skjedde en ny invasjon i Norge med kontrolltiltak og registrert fangst på 364.000 pukkellaks. Helseovervåking utført av Veterinærinstituttet i 2023 avdekket ingen alvorlige meldepliktige fiskesykdommer hos den undersøkte pukkellaksen.

Les Fiskehelserapporten for 2023 her
(obligatorisk oversettelse).

lyon

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *