Grétarsdóttir bestemte seg for å ta en titt på oppdrettsanlegget Arctic Fish til havs da hun hørte at selskapet slo ut laksen. Så hun kjørte til kysten for å skyte opp dronen. «Jeg ville vite hva som foregikk», sier naturaktivisten, som omseilet Island i kajakken sin i 2019.
Frykten skyllet over henne mens hun så på skjermen på fjernkontrollen. «Jeg så ikke en eneste sunn fisk, og jeg tenkte «Hva skjer her?» Hun fortsatte å filme til alle batteriene hennes var tomme.
På bildene kan du se laks som er spist opp til hodeskallen. De lider massivt av lakselus, en parasitt som lever av huden til fisk. Det utvikles åpne sår som svekker laksens immunforsvar og kan føre til død.
«Katastrofe for dyrevern»
Grétarsdóttirs videoopptak går viralt og forårsaker utbredt forargelse ikke bare på Island, men også i omkringliggende land. «Hele landet er i sjokk.» Eksperter synes bildene er bekymrende. Trygve Popp, lakseekspert og tidligere professor i fiskehelse i Norge, kaller det «en katastrofe for dyrevelferden». Ifølge ham er det meste av laksen på bildene «i sluttfasen av livet». skriver The Guardian.
Arctic Fish har forsøkt å bekjempe lakselus, men det gjør bare naturkatastrofen verre, sukker Grétarsdóttir. De kaster sprøytemidler i garnene. «Og disse garnene er åpne, så giften ligger nå i havet og kan for eksempel drepe hummer.» I tillegg hjalp ikke sprøytemidlene mot lakselus.
Katastrofen har utløst en debatt som knapt hadde stilnet etter en tidligere hendelse. I august slapp tusenvis av laks fra et garn ved samme oppdrettsanlegg. Miljøvernere var sinte fordi det kunne ødelegge den lokale laksebestanden. Kryss mellom oppdretts- og villfisk gir avkom som modnes raskere og yngre. Dette gjør det vanskeligere for dem å reprodusere seg i naturen, som studier viser.
Ingen lakselus på landsrommet
Nå skjer en ny katastrofe som kunne vært forhindret dersom laksen hadde vært oppdrettet på land i stedet for i åpne garn til havs. Slike oppdrettsanlegg trenger ikke å forholde seg til lakselus, sier professor Hans Komen Akvakulturoppdrett ved Wageningen University «Men i et slikt bur på havet finner lakselus et rikt dekket bord.»
Det er ikke den eneste fordelen, sier Komen. «Landbasert oppdrett er fremtiden.» På få år har bedrifter med grønne ambisjoner etablert sine landbaserte oppdrettsanlegg, for eksempel i Danmark, Norge, Sveits, Polen og Japan. Og det er også en i Nederland, Kingfish Zeeland.
Fisk på land lider ikke lenger av lakselus. Motsatt er ikke havet lenger påvirket av gjødselen som laksen produserer. Ifølge Veiga produserer 64.000 tonn laks like mye avføring som 800.000 mennesker. Det ender opp i havet. Men gårder drenerer og tørker det for så å spre det på jordbruksareal som gjødsel.
Mikroplast
I følge Grétarsdóttir er mikroplast også et problem i offshore barnehager. «De bruker en båt for å skyte mat gjennom plastrør inn i garnene. Det kommer mikroplast ut av røret, som laksen spiser.» Og denne laksen havner så på tallerkenen din. «Mennesker får også i seg mer mikroplast.» Disse rørsystemene er ikke nødvendige på land.
I tillegg påvirkes ikke nedslagsfelt på land av klimaendringer, mens offshore barnehager allerede lider under ulempene med temperaturøkning. For eksempel besøkte Komen nylig en laksefarm i New Zealand. «I 2019 og 2020 mistet de en stor del av produksjonen på grunn av en marin hetebølge. Laks er kaldtvannsfisk og er derfor ikke egnet til å tåle denne varmen.»
Komen kan ikke si om fisken lever et bedre liv i garnet eller i karet. «Oksygen og temperatur er bedre regulert enn til sjøs.» I tillegg viser forskning at det er bedre om dyrene reiser så kort tid som mulig før de avlives. «Og selvfølgelig er du nærmere på land.»
Det er billigere på sjøen
Rundt 99 prosent av verdens lakseoppdrett foregår imidlertid fortsatt til sjøs. Det er fordi det er mye billigere, forklarer Komen. «Alt du trenger er et strømnett, mens du på land trenger å bygge en bygning og trenger tanker og pumper.»
Denne prisen kan kun oppnås med dyr fisk. Det er nettopp derfor lakseoppdrettsanlegg nå flyttes til land, forklarer Komen. – Prisantydningen er så høy at den kan dekke dyrkingskostnadene. Det samme gjelder gulhalekonge som produseres i Zeeland. «Og det er veldig velsmakende.»
