I år ble 64-åringen tildelt Nobelprisen i litteratur. Den norske forfatteren Jonas Fosse (Fosse).

I løpet av de siste to tiårene har denne dramatikeren, poeten, essayisten, barnebokforfatteren og romanforfatteren vunnet nesten alle priser i Norge.

Svenska Akademien tildelte ham Nobelprisen «for nyskapende prosa og dramaturgi som gir stemme til det ubeskrivelige.»

Vilnius universitet (VU) Leder for Senter for skandinaviske studier ved Institutt for baltiske språk og kulturer, Det filologiske fakultet, Assoc. Dr. Ieva Steponavičiūtė-Aleksiejūnienė beskrev vinneren som en taushetsmester som skjuler ikke navngitte konflikter og følelser.

«Herr Fosse kan faktisk kalles en mester i stillheten, spesielt når vi snakker om skuespillene hans, der ikke navngitte konflikter og følelser er skjult under lakoniske syntaktiske strukturer og repeterende fraser.

Lengsel, kjærlighet, sjalusi, frykt, usikkerhet… Alt som gjør oss til mennesker og som sannsynligvis berører oss mest i kunsten, men spesielt når det forblir helt uuttalt,” sa Assoc. DR. I. Steponavičiūtė-Aleksiejūnienė.

Etter hennes mening er slike universelle temaer som tid, språk og hukommelse viktige i den norske forfatterens arbeid: «Det er et annet viktig tema – selve skapelsen, forvandlingen av smerte til kunst – et tema like evig som kunsten selv.»

I noen av J. Fosses tekster, som romanen «Melancholia» (1995), blir kunstneren den sentrale figuren.

Hans siste prosjekt, den syvdelte syklusen «Septology», er strukturert som en helhetlig bevissthetsstrøm av en kunstner som søker å forstå seg selv, verden og Gud.

Forsøk på å tildele J. Fosė til en spesifikk litterær bevegelse, er doktor DR. I. Steponavičiūtė-Aleksiejūnienė skeptisk: «En annen norsk forfatter, Dags Solstad, sidestilte en gang litteraturkritikere med skurker som ikke gjør annet enn å plassere kunstneren innenfor rammen av å presse litteraturhistorie eller museer.»

Nobelprisen deles ut for originalitet og eksepsjonelt talent. I tilfellet med J. Fosse er dette helt berettiget. Selv om det selvfølgelig er forsøk på å bruke visse etiketter: minimalistisk, mystisk realist.»

Verket til J. Fosė, skrevet på det nye norske språket (Norv. nynorsk) dekker et bredt spekter av sjangre, den består av en rekke skuespill, romaner, diktsamlinger, essays, barnebøker og oversettelser.

Selv om denne forfatteren i Litauen og verden først og fremst er kjent som dramatiker, får prosaen hans mer og mer oppmerksomhet.

Denne forfatterens verk er også oversatt til litauisk, noen av VU-alumni: «J. Fosses sin bok «Bilder fra barndommen» (2021), som består av flere korte prosatekster av forfatteren, er oversatt av en tidligere student ved Senter for skandinaviske studier, Justė Nepaitė, som nå er en erfaren oversetter fra norsk.

En annen tidligere student av oss, Titas Satkūnas, oversatte novellen «O tada lai ateina shuo», som ble publisert i «Metuose» i 2014. En annen VU-utdannet, Alma Ločerytė-Dale, en av de første oversetterne fra norsk, oversatte romanen “Alesė”.

Den ble også publisert i Metai magazine i 2013. Teatersjef Oskars Koršunovas satte opp flere stykker av J. Fosse, men disse oversettelsene ble nok aldri publisert, sier VU-lektor.

Hun håper at Nobelprisen vil stimulere til publisering av flere verk av denne svært allsidige, interessante og aktive skaperen, samtidig som hun oppdager de spredte litauiske oversettelsene av J. Fosė.